Vi vet at jordskjelvene kommer i Afghanistan. Å sette opp målestasjoner er både enkelt og billig. Likevel er forebyggingsarbeidet så mangelfullt at mange liv går tapt. Geologen og forskeren Najibullah Kakar forklarer hvorfor.
For rundt 50 millioner år siden kolliderte den indoaustralske tektoniske platen i jordskorpen med den eurasiske platen og dannet flere store fjellkjeder, blant dem Himalaya. Platene beveger seg fremdeles, den indoaustralske nordover og den eurasiske sørover. Der platene møtes, øker risikoen for jordskjelv.
Store deler av Afghanistan ligger der platene møtes. Landet har siden 1990 vært rammet av minst 355 jordskjelv over 5,0 på Richters skala. I snitt dør 560 mennesker av jordskjelv i året, og ødeleggelsene per år er beregnet til 80 millioner dollar.
At jordskjelvene kommer, er kjent kunnskap og har vært det lenge. De tar mange liv, skader tusenvis av mennesker for livet og forårsaker store ødeleggelser. Likevel gjøres det lite for å måle, varsle og forebygge.
Mangler folk og målestasjoner
– Vi har ikke kapasitet til å overvåke jordskjelv i Afghanistan. Det har vi aldri hatt, sier Najibullah Kakar. Han er forsker ved GFZ, det nasjonale forskningssenteret for geofag i Tyskland. Nå jobber han med å analysere data fra jordskjelvene som har rammet Afghanistan.
Selve stasjonene er det både enkelt og billig å sette opp. Det tar en time eller to og koster 600-700 dollar. Så hvorfor finnes det bare én målestasjon, ved universitetet i Kabul?
Tidligere fikk tre målestasjoner støtte fra USAs geologiske undersøkelse (USGS), men på grunn av sanksjoner er disse lagt ned.
Trenger kapasitet i landet
Afghanistans geologiske undersøkelse har en egen, fullt utstyrt avdeling for seismologi, vitenskapen om jordskjelv. Men så lenge det ikke finnes spesialister som kan benytte utstyret og analysere data, blir det ikke brukt. Noen geofysisk utdanning finnes ikke ved afghanske universiteter.
– De afghanske spesialistene som ble utdannet i utlandet, har forlatt landet etter at Taliban tok makten, forklarer Kakar.
De som er igjen i landet og som har kompetanse på feltet, bruker ikke kapasiteten til annet enn å rapportere data fra hans eget forskningsinstitutt, USGS eller andre data fra utlandet. Disse dataene er også basert på målestasjoner utenfor landet. Det Afghanistan trenger, er at noen gjør data om til handling.
– Afghanistan trenger folk som kan utføre kritiske oppgaver som seismisk risikovurdering, å utvikle farekart, tidlig varsling og krisehåndtering, sier Kakar videre. Han påpeker behovet for å ha seismologer til stede i landet som kan gi råd til myndighetene slik at de kan utarbeide retningslinjer som faktisk vil føre til at færre mennesker skal bli drept eller skadet i jordskjelv. Dette ville ikke bare de sentrale myndighetene hatt nytte av.
– Uten institusjonell kapasitet i landet er det vanskelig å bygge opp ekspertise og motstandskraft mot naturkatastrofer i lokalsamfunn, mener Kakar.
En rask bedring er mulig
Løsningene på dette omfattende problemet er flere. Noen av dem er, ifølge Kakar, ikke så krevende å få til:
– En rask bedring krever ikke mye finansiering.
Videre mener han at seismiske målestasjoner som finnes i landet, må aktiveres. I tillegg bør man etablere flere målestasjoner slik at man får et tettere nett og dermed et bredere datagrunnlag.
– Selv om det ikke finnes utdanning i geofag ved universitetene, er det likevel akademikere som har relevant fagkunnskap å bygge på. Disse trenger bare noen måneder med opplæring i hvordan de skal behandle dataene. Det ville være en god start.
Kakar avslutter med en oppfordring til de som gir penger.
– Den raskeste løsningen vil være at internasjonale givere gir midler til lokal kapasitetsbygging og bevisstgjøring. En mulighet er å gjøre arbeidet gjennom humanitære kanaler, siden humanitær tilgang trengs for å aktivere målestasjonene, sier Kakar.
– For at Afghanistan på sikt skal kunne redusere skadeomfanget ved jordskjelv kreves det investeringer i et seismologisk fagmiljø i landet som kan gi råd og utvikle forskrifter for plan og bygningsarbeid.
