Grunnlaget for en vellykket evakuering etter et jordras i Badakhshan-provinsen i 2023 ble lagt ti år tidligere. Dette eksempelet viser hvordan lokalsamfunn og myndigheter kan samarbeide om beredskap.
6. september 2023, klokka 08.00. En lærer på vei til skolen mellom Yad Nail og March i Badakhshan-provinsen ser sprekker i fjellsiden. Som medlem av den lokale beredskapskomiteen vet han hva dette betyr. Han varsler de andre medlemmene umiddelbart. Det som skjer de neste timene, viser resultatene av ti års systematisk arbeid med koordinert beredskap.
“Klokka 14.00 skjer det alle fryktet. Fjellsiden raser ut. Men da er alle 308 familiene trygt evakuert. Ingen liv går tapt.”
Støtte til beredskapsarbeid
- opprettelse av og støtte til beredskapsgrupper i skoler og lokalsamfunn
- opplæring av elever, lærere og skoleadministrasjon i evalueringsrutiner og førstehjelp
- opplærng av lokalkomiteer i utvikling av farekart og beredskapsplaner og praktisk søke- og redningsarbeid
- innkjøp og lagring av materiell
- opprettelse av beredskapskomiteer og planverk på distriktsnivå
- koordinering med ANDMA (Afghanistan National Disaster Authority, Afghanistans nasjonale beredskapsmyndighet) om beredskap og respons i Badakhshan-provinsen
Samarbeidet som reddet 308 familier
Lokalkomiteen handler raskt. Med høyttalere og dør-til-dør-varsling mobiliserer de innbyggerene til å samles i sikkerhetssonen, moskeen i Yad Nail som på forhånd er identifisert som trygg. Det er ikke alltid lett å få folk til å forlate hjemmene sine. Komitéleder Noor Mohammad forteller at noen familier i starten var motvillige. Men med hjelp fra de eldre i landsbyen klarte de å overtale alle.
Kvinnene i komiteen spilte en avgjørende rolle. «Vi gikk fra hus til hus, samlet kvinnene og barna og førte dem til sikkerhetssonen,» sier en av dem, som også er lærer. «Uten kvinnene hadde vi aldri klart å evakuere alle, særlig ikke kvinnene og barna,» forteller et mannlig komitémedlem. Parallelt med evalueringsarbeidet etableres kontakt med beredskapskomiteen for hele distriktet, som mobiliserer sine ressurser og varsler videre oppover i systemet til provinsnivå og de nasjonale beredskapsmyndighetene. Klokka 14.00 skjer det alle frykter. Fjellsiden raser ut. Men da er alle de 308 familiene trygt evakuert. Ingen liv går tapt.
Tålmodig oppbygging
Grunnlaget for denne vellykkede evakueringen ble lagt ti år tidligere. I 2013 startet Afghanistankomiteen et omfattende arbeid med kartlegging av potensielle jordras i Badakhshan-provinsen. Som følge av erosjon og avskoging er Badakhshan svært sårbar for flom og jordras. Terrenget består av dype daler og høye fjell, og det er langt til hjelp om ikke lokalsamfunnene selv kan stå for førsteresponsen i en krisesituasjon.
Sammen med geologene Andrea Taurisano og Jaran Wasrud fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte vi en systematisk vurdering av 147 landsbyer. I Yawan-distriktet identifiserte teamet over 20 bygder med høy risiko for jordras, inkludert Yad Nail og March.
Men kartlegging alene redder ikke liv. Det som fulgte, var ti år med systematisk oppbygging av varslingsrutiner, beredskap og samarbeid på flere nivåer helt fra lokale skoler til regionalt og nasjonalt nivå. Målet var at lokale aktører skulle få kompetanse til å identifisere og overvåke rasfare samt å etablere komiteer med ansvar for beredskap, søk og redningsarbeid.
For koordinering og samarbeid ble det opprettet beredskapskomiteer på distriktsnivå, med planverk for hele distriktet. Disse er et et viktig kommunikasjonsledd mellom lokalsamfunnene og provinsmyndighetene. Gjennom et nettverk av komiteer fra skoler og lokalsamfunn til regionalnivå ble det dermed etablert et system som kunne mobilisere ressurser på en koordinert måte. I Yad Nail og March ble det opprettet fire aktive komiteer med til sammen 42 medlemmer av begge kjønn.
Hvordan nettverket fungerte under krisen
Da jordraset inntraff 6. september, ble systemet satt på prøve. Den lokale komiteen oppdaget faren og startet umiddelbart evakueringsarbeidet. De varslet samtidig distriktskomiteen, som mobiliserte sine ressurser og kommuniserte videre til provinsmyndighetene. ANDMA, Afghanistans nasjonale beredskapsmyndighet, koordinerte den større responsen på nasjonalt nivå og mobiliserte nødvendige ressurser.
Distriktskomiteen var den første eksterne aktøren som ankom området, for å støtte det lokale redningsarbeidet. Dette viser hvordan de ulike nivåene i systemet utfyller hverandre. Lokale komiteer har detaljkunnskap og tillit i lokalsamfunnet, mens distriktskomiteen har ressurser og kontakter oppover i systemet.
Kunnskapsoverføring som sikrer kontinuitet
Jordskredet i Yad Nail ga oss en mulighet til å evaluere effekten av det langsiktige arbeidet med å bygge lokal beredskap. Jalal, som nylig ble medlem av lokalkomiteen i Yad Nail, forteller: «Da jeg ble med, delte de andre medlemmene det de kunne og tok meg med i praktiske øvelser som var både morsomme og lærerike.»
I 2022 rapporterte hele 91% av alle beredskapskomiteene vi støttet i Yawan at de aktivt brukte det de hadde lært. Det mest positive var at beredskapskomiteen nå sto for opplæring av nye medlemmer uten at Afghanistankomiteen var involvert.
Beredskapsplanene er ikke gjemt bort i skuffer, men synlig plassert på moskéveggene der lokalbefolkningen ser dem daglig. Som én uttrykte det: «Dette hjelper innbyggerne til å bli klar over områder med høy risiko for jordras og med å dele informasjon som er verdifull hvis et jordras skulle skje.»
“Når institusjoner fungerer, vil det ikke lenger være behov for bistand, noe som må være målet for alt arbeid.”
Samarbeid på tvers under og etter krisen
De lokale komiteene har ikke selv ressurser til å mobilisere nødhjelp til familiene som måtte evakueres. Via beredskapsstrukturene ble internasjonale nødhjelpsaktører som Concern Worldwide, Mission East og DACAAR samt FN-organisasjoner koblet på. Afghanistankomiteen bisto med ekspertise for å kartlegge jordskredet. Koordineringen gjorde at 50 av de hardest rammede husholdningene fikk umiddelbar hjelp.
Betydningen av institusjoner
Historien viser hvor viktig fungerende institusjoner på alle nivåer er for beredskapen. Beredskapskomiteen hadde rutiner for opplæring av nye medlemmer og avklarte roller og kommunikasjonslinjer. Når institusjoner fungerer på denne måten, vil det ikke lenger være behov for bistand, noe som må være målet for alt arbeid.
Arbeidet i Yawan er et eksempel på styrking av lokale og regionale beredskapsinstitusjoner som har berøringspunkter med et nasjonalt direktorat. I ytterste konsekvens vil det si at arbeidet også har bidratt til å styrke den afghanske staten.
Når man skal vurdere hvor problematisk det faktisk er å bidra til institusjonell utvikling i et autoritært regime, kan det være hensiktsmessig å skille mellom sektorer. Afghanistan er det vi gjerne kaller for en «sårbar stat». Et av kjennetegnene på en sårbar stat er nettopp svake eller mangelfulle institusjoner i møte med de utfordringene landet står overfor. Hvis disse regimene i tillegg er autoritære og undertrykkende, er man da tjent med at institusjoner enten forvitrer eller ikke blir bygd opp i det hele tatt?
Uansett hvem som sitter ved makten i Afghanistan mener vi det er avgjørende at myndighetene er i stand til å beskytte befolkningen mot de verste konsekvensene av klimaendringene, blant annet gjennom fungerende strukturer for forebygging og håndtering av naturkatastrofer.
Last ned rapporten
Les mer om arbeidet i «Building Communities’ Resilience to Natural Hazards – A Case Study of NAC’s Disaster Risk Reduction Interventions in in Yawan District of Badakhshan».
