Afghanistankomiteens tilnærming til dialog og konflikttransformasjon har vært en sentral del av alle aktivitetene våre i mange år. For å adressere potensialet for konflikt som følger tiår med krig og fattigdom i et land uten et sterkt rettsvesen, har vi, i samarbeid med Nansen Fredssenter, utviklet en metode som inkluderer mobilisering av lokalsamfunn, dialog og fredelig konflikttransformasjon. Målet er å promotere solidaritet og ”fred nedenfra” i og mellom familier og lokalsamfunn.
Dialog i en humanitær krise
Gjennom de to siste årene har Afghanistankomiteens innsats for nødhjelp vokst betydelig, og integrasjonen av dialog og konflikttransformasjons-aktiviteter har bidratt til å redusere mulige konflikter relatert til programmene våre. Videre spiller de en betydelig rolle i arbeidet vi gjør med styring av land og vann, og gir de forskjellige interessentene i de lokale naturressursforvaltnings- og katastrofereduksjonskomiteene mulighet til å bedre ivareta skog, beitemark, vann og andre fellesressurser.
Hovedtrekket i vår tilnærming til dialog er fokuset på lokalsamfunn og husholdninger. På et lokalsamfunnsnivå betyr dette å forstå og transformere konflikter i og mellom landsbyer, som ofte inkluderer konflikter mellom medlemmer av lokalsamfunnene fra forskjellige etniske grupper. På husholdningsnivået er dialogtilnærmingen nyttig for å forebygge og forhindre vold gjennom å bidra til bedre kommunikasjon mellom ektefeller, mellom barn og foreldre og innad i store familier.
Trygge rom
Dialogmetodens hovedmål er å få folk til å snakke sammen, ved å fasilitere samtaler som gir deltakerne en følelse av trygghet som bidrar til at de tør å åpne seg. En annen nøkkelkomlonent er gjennomførelsen av en konfliktanalyse for å kartlegge hva konflikten faktisk handler om, hvem som er deltakerne i konflikten og hva slags relasjon de har seg i mellom.
I de tidlige stadiene av dialogprosessen går noen av oppgavene ut på å utforske mangfoldet av identiteter blant deltakerne. Afghanere oppfatter ofte seg selv og andre primært som et medlem av en gruppe, som gjerne kan være definert av faktorer som etnisitet, stamme eller familie. Dette er i sterk kontrast til den vestlige tenkemåten, hvor vi primært definerer oss selv som individer.
For å utforske de individuelle aspektene av identitet blir deltakerne invitert til å reflektere rundt egne interesser og preferanser og til å dele dette med gruppen. Det legges spesiell vekt på å bedre evnen til å lytte til andres historier, følelser og behov. På denne måten oppdager deltakerne nye sider ved seg selv og andre, og bygger tillit.
Å lytte til ‘den andre’
I konfliktsituasjoner pleier folk å leve livene sine separert og uten tilgang til tankene og perspektivene til ‘den andre’ parten i konflikten. Konflikter mellom tradisjonelle og moderne tankesett er spesielt fremtredende siden det forventes at ungdom respekterer de eldre i lokalsamfunnet. Dialog-tilnærmingen bringer sammen mennesker båt vers av etnisitet, alder og kjønn.
Denne tilnærmingen bygger på de tradisjonelle afghanske shuraene og jirgaene (lokale råd hvor de eldre mennene i samfunnet møtes for å ta beslutninger om lokalsamfunnet). Gjennom dialog har disse gruppene nå blitt utvidet til å inkludere kvinner og ungdom, sammen med en fasilitator som passer på at alle blir hørt, og at det oppleves som et trygt rom å snakke i.
I 2022 fortsatte Afghanistankomiteen våre opplæringer i dialog og konflikttransformasjon, og integrerte dem i de andre aktivitetene våre – sånn som selvhjelpsgrupper for kvinner, opplæring av modellbønder og helsefaginstituttene våre.
Afghanistankomiteen fortsetter arbeidet med å sørge for at aktivitetene og programmet,ene våre adresserer konfliktløsning gjennom denne metoden, og vil fortsette å utvikle og forbedre metodene våre for å sørge for at de forblir en effektiv komponent i arbeidet vårt.
