Antall registrerte koronasmittede fortsetter Ä Þke i Afghanistan, og antallet uregistrerte tilfeller antas Ä vÊre veldig hÞyt. Afghanistankomiteens nyvalgte styreleder Gry SynnevÄg er svÊrt bekymret for tilgangen pÄ mat og helsehjelp.
NÄr viruset slÄr til mot et land som har vÊrt rammet av 40 Är med krig og konflikt, hvor millioner allerede lider av matmangel og hvor helsesystemet ikke har kapasitet til Ä hÄndtere en epidemi, vil konsekvensene bli voldsomme.
Afghanistankomiteen mobiliserer nÄ for Ä bidra til at afghanerne fÄr tilgang pÄ mat, og fortsetter med utbygging av infrastrukturen som muliggjÞr selvberging pÄ den afghanske landsbygda.
Afghanistankomiteen Ăžker innsatsen
â Informasjonskampanjer om smittevern har blitt iverksatt av vĂ„re ansatte i alle provinser, hvor vi nĂ„ arbeider for Ă„ begrense spredningen av viruset, forteller styreleder i Afghanistankomiteen, Gry SynnevĂ„g.
Akutt matmangel preger store deler av den afghanske landsbygda, og stengte grenser mot nabolandene har resultert i kraftige prisstigning pÄ flere matvarer. SynnevÄg forteller at dette rammer den fattigste delen av befolkningen, som allerede lider av akutte mangler pÄ mat og medisiner.
FĂžr koronautbruddet var det estimert at 11,3 millioner mennesker i Afghanistan (37 % av befolkningen) lider av alvorlig matmangel, hvorav 8,6 millioner mennesker sannsynligvis er i en akutt nĂždssituasjon. NĂ„ er tallet oppjustert til 14 millioner.
â Dette kan fort bli svĂŠrt alvorlig. Afghanistan trenger mer internasjonal solidaritet i mĂ„nedene som kommer for Ă„ komme seg gjennom denne pandemien, mener SynnevĂ„g.
Lokal mat, lokale lĂžsningerÂ
Forbedret natur ressursforvaltning, bÊrekraftig landbruk og matsikkerhet er viktig i kampen mot fattigdom, sult og underernÊring pÄ den afghanske landsbygda. Afghanistankomiteen gir derfor opplÊring til smÄbÞnder i klimatilpasset landbruk for Þkt produksjon og inntektstjening med fokus pÄ hele matkjeden.
â Ăkte priser og manglende tilbud rammer sĂŠrlig de mest sĂ„rbare pĂ„ landsbygda, iblant annet Badakhshan, Ghazni og Paktia. Selvbergingsgraden og matproduksjonen er allerede lav som fĂžlge av fattigdom og konflikt, og sykdom som fĂžlge av smitte vil fĂžre til mindre tilgjengelig arbeidskraft i landbruket og til ytterligere redusert tilgang til mat, forteller SynnevĂ„g.
Utviklingsorganisasjoner med lokale nettverk nÄ bidrar bÄde med utdeling av mat, og med mÄlrettet opplÊring av bÞnder for Ä styrke landbruksproduksjonen lokalt og gjÞre matproduksjonen mer bÊrekraftig.
â Matsikkerheten mĂ„ nĂ„ vĂŠre hĂžyeste prioritet. Tiltakene bĂžr baseres pĂ„ lokale behov og ressurser, og styrke de smĂ„ markedene som fremdeles finnes pĂ„ landsbygda. Fortsetter vi Ă„ jobbe med langsiktig matproduksjon vil behovene for matdistribusjon i krisesituasjoner som vi nĂ„r befinner oss i, bli mindre akutte, sier SynnevĂ„g.
â Tiltak for Ă„ hindre spredningen av smitte mĂ„ tilpasses de ulike behovene i hvert land.  Land med utbredt fattigdom trenger nĂždvendigvis andre virkemidler enn her i Norge. Man kan ikke kreve at alle holder seg hjemme nĂ„r de fleste afghanerne ikke kan jobbe hjemmefra, mener SynnevĂ„g.
I tillegg til matsikkerhet, jobber Afghanistankomiteen med forebygging og reduksjon av virkninger av naturkatastrofer, samt med enkel infrastruktur for bedre vanntilgang. OpplÊring i dialog og konflikthÄndtering er en del av dette arbeidet.
