Økonomisk kollaps, massearbeidsløshet, tørke, ettervirkningene av pandemien og økte matpriser, rammer det afghanske folk med full styrke. Ifølge FN lider 95% av befolkningen av mangel på mat og står i fare for å sulte.
Samtidig fortsetter vi i Afghanistankomiteen arbeidet vårt, til tross for den utfordrende situasjonen i landet. Vi velger vi å være til stede, bidra til livreddende nødhjelp og vise solidaritet med det afghanske folk.
I denne situasjonen er livreddende humanitær hjelp helt nødvendig, men nødhjelp alene er ikke nok for å løse de grunnleggende problemene Afghanistan står overfor. Afghanistankomiteen mener at det trengs en langsiktig strategi for å løse bankkrisen, og for å få i gang det private næringslivet, samt langsiktige programmer for å støtte nøkkelinstitusjoner innenfor helse, utdanning og matsikkerhet må på plass.
Jenter og kvinners rettigheter
Regler som begrenser kvinners frihet, og frykten disse restriksjonene skaper i Afghanistan og internasjonalt, kan verken Afghanistankomiteen eller resten av det det internasjonale samfunnet ignorere. I stedet for å åpne hele utdanningsløpet for jenter, slik Taliban lovet, er 7.-12. klasse fortsatt stengt for de fleste jentene i landet.
I tillegg har de innført en rekke restriksjoner som rammer kvinners rettigheter. Situasjonen for pressen, menneskerettighetsforsvarere og minoriteter har også blitt enda vanskeligere.
Det internasjonale samfunnet vil miste all troverdighet dersom de ikke står opp for kvinners og jenters rettigheter. Samtidig er det dessverre få pressmidler vi har til rådighet som ikke vil ramme sivilbefolkningen hardest.
Derfor velger vi å fortsette med langsiktig bistand, som bidrar til å styrke lokalsamfunn, skape et livsgrunnlag for kvinnelige lærere og jordmødre, og drifte jente- og gutteskoler. Vi tror at det vil bidra til å styrke jenter og kvinners posisjon i det afghanske samfunnet på lang sikt.
Kvelende sanksjoner
Ved å fryse midlene til den afghanske sentralbanken slik at afghanere flest ikke får tilgang til sparepengene sine, og innføringen av sanksjoner som i praksis hindrer alle banktransaksjoner til og fra Afghanistan, har det internasjonale samfunnet bidratt til at den afghanske økonomien nå har kollapset fullstendig.
Sanksjonspolitikken tvinger nå store deler av det afghanske folket inn i ekstrem fattigdom. Dette skaper ytterligere avhengighet av nødhjelp for å overleve. Istedenfor å gi etter for presset sanksjonene skaper, ser vi at Taliban strammer ytterligere inn på jenters og kvinners rettigheter. Dette er det området det internasjonale samfunn har identifisert som sin «røde linje».
Humanitær nødhjelp og langsiktig utvikling
Verdenssamfunnet kan ikke se på at befolkningen i Afghanistan dør av sult. Livreddende nødhjelp må derfor fortsette. Den afghanske sentralbanken må igjen få tilgang på sine egne midler, og tiltak for å stabilisere økonomien og skape vekst må iverksettes. Det må tilrettelegges for at bankvesenet og det private næringslivet kan fungere uavhengig av det Taliban-kontrollerte statsapparatet.
Langsiktig støtte til utdannings-, og helsesektoren må også på plass. Det er uakseptabelt at kvinner og menn innen helse og utdanning fortsatt ikke mottar regelmessig lønn.
Veien fremover
Til tross for alle utfordringene, er det en kraft i det afghanske folk som over tid vil tvinge frem en mer rettferdig og rettighetsbasert utvikling. Mekanismer for å kanalisere støtte til sivilt samfunn må på plass.
Som en organisasjon med virksomhet i mange provinser i Afghanistan ser vi hvordan restriksjonene fører til depresjon, frykt og håpløshet. Men, den afghanske lokalbefolkningen vi vil ikke la seg lamme. Sammen utnytter vi det mulighetsrommet som fortsatt finnes til å støtte kvinner og menn under svært vanskelige forhold.
Sammen utvider vi handlingsrommet, og jobber med det som er mulig å få til. Flere av skolene vi støtter er fortsatt åpne for jenter over 6 klasse. Jordmødre, sykepleiere, fysioterapeuter, farmasøyter og bioingeniører fortsetter sine studier. De fleste studentene er kvinner.
Kurs i inkluderende utdanning fortsetter for både mannlige og kvinnelige lærere. Kvinnelige ansatte sørger for at nødhjelp når kvinnene i de fattigste familiene.
Vi ser at arbeidet gir resultat og at vi trengs for å bidra til en positiv utvikling. Afghanistankomiteen vil derfor fortsette solidaritetsarbeidet på den afghanske landsbygda. Sammen med det afghanske folket skal vi drive langsiktige utviklingsarbeid slik vi har gjort under alle de ulike regimene gjennom mer enn 40 år.
Samtidig skal vi, med støtte fra det internasjonale samfunnet, fortsette å bidra med livreddende humanitær hjelp til de som ikke har tid til å vente, men som trenger mat, skole og helse nå!
Vi gir aldri opp troen på at Afghanistan en gang vil bli et godt land å leve i, og vi står sammen med det afghanske folket på veien fremover.
