Hvordan kan vi med enkle grep hjelpe friske kvinner og menn som har blitt satt i en uforutsigbar situasjon? Dette var spørsmålet frivillige i Afghanistankomiteen stilte seg da de bestemte seg for å lage råd om stressmestring til selvhjelp beregnet på ansatte i Afghanistankomiteen og deres familier.
Talibans raske maktovertakelse, den dramatiske humanitære og økonomiske situasjonen i landet, samt usikkerhet rundt fremtiden har ført til mye stress blant afghanere. Derfor har frivillige i Afghanistankomiteen Anne Hertzberg, Merete Taksdal og Miriam Skjørten skrevet en stresshåndteringsveiledning. Den beskriver ulike teknikker og aktiviteter man kan gjøre for å håndtere stress og bidra til god psykisk helse. Prosjektet startet i vår som et tiltak for ansatte, men begynte for alvor etter den raske Taliban-overtakelsen i august.
Rådene er beregnet på kvinner og menn som er ansatte i Afghanistankomiteen og deres familier og barn. De frivillige håper også at rådene kan være nyttige for befolkningen generelt. Det har vært et særlig fokus på kvinner, som er vant til å sette egne behov til side av hensyn for andre. I Afghanistan har kvinner ofte en omsorgsrolle i familien, og ansvar for å skape trygge omgivelser i familien, særlig barna.
-Vi fikk mange tilbakemeldinger fra våre kvinnelige ansatte på at de følte seg innestengt og redde: redd for fremtiden, redd for Taliban, redd for nye risikoer som kunne oppstå, sier Anne Hertzberg. – Mange av dem er eneforsørgere, noen har mistet sine nære i kamper mot Taliban og andre har uttalt seg kritisk mot dem – noen har fått besøk på døra, derfor var det en reell fare for at mange ting kunne skje.
Anne Hertzberg er utdannet psykolog og har tidligere jobbet som rådgiver for helsedepartementet i Afghanistan. Hun har sett mangelen på gode kliniske psykologiske helsetilbud i Afghanistan på nært hold. Situasjonen i Afghanistan er uoversiktlig, og alle som lever i en slik situasjon over lengre tid, blir utsatt for helseproblemer.
De frivillige i Afghanistankomiteen ønsket å gjøre veiledningen så jordnær som mulig. I tillegg ble afghanske ansatte inkludert flere ganger i prosessen, og kom med tilbakemeldinger.
For å se om rådene ble oppfattet som relevante og nyttige, sendte de frivillige et utkast til noen utvalgte kvinnelige ansatte i Afghanistan. – I utgangspunktet ønsket vi at de skulle se på utformingen for å unngå misforståelser. Men vi merket at det i alle fall var én som begynte å reflektere mye rundt hvordan hun kunne bruke det. Dette syntes vi var veldig interessant å få med! sier Anne entusiastisk.
Simin, regionleder for Nordøst-Afghanistan, var en av de som ga tilbakemeldinger. Hun jobber selv hjemmefra og beskriver hvordan situasjonen for kvinnene føles:
– Stresset følger med oss overalt hvor vi går: drar vi til banken, får vi ikke ta ut penger. Når vi er hjemme, spør naboene oss mange spørsmål om hvorfor vi ikke jobber, og er kanskje egentlig glade for at vi er hjemme akkurat som dem. Tar vi med døtrene våre til sykehuset, følger Taliban med og spør hvorfor vi skal til legen, også på privatsykehus. Ingen kvinner bruker smarttelefonen sin når de går ut, fordi Taliban ikke vil at kvinner skal snakke høyt ute. De er også redd for at vi tar bilder av dem, legger det ut på sosiale medier og sprer rykter. Vi lever i dyp frykt, og er alltid redd for at noen følger med bak skulderen vår.
Nå er hun glad for at veiledningen er blitt skrevet. I Afghanistan er det lite helsehjelp tilgjengelig, og mye tabu knyttet til psykisk helse. Veiledningen har allerede blitt oversatt til dari, og skal også oversettes til pashto.
Blant rådene er å holde på daglige rutiner og på bønnetidene, ta pauser, få nok dagslys og gjøre aktiviteter alene eller i familien som får deg til å føle deg bra: blant annet kan man lyse opp rommet med en blomst eller plante, ta på seg et sjal man liker eller lese dikt og historier sammen i familien. Det er også pusteøvelser for å slappe av, i tillegg til råd for søvnløshet.
-Det var spesielt viktig for oss å ikke sykeliggjøre kvinnene, men understreke at dette er friske kvinner som er satt i en uforutsigbar situasjon. I tillegg til stress, angst og uro, føler mange på en sorgreaksjon: en sorg over tapte muligheter. Dette er helt normalt, og vi håper at denne veiledningen kan være med på å gi litt trygghet i hverdagen.
