Skip to main content
I dag har generalsekretær Liv Kjølseth vært på høring i Utenriks- og Forsvarskomiteen om Statsbudsjettet 2022. Der sa hun følgende:
 
Takk for at vi får mulighet til å delta på denne høringen.
 
Jeg vil benytte anledning til å anerkjenne den jobben norske soldater har gjort i Afghanistan de siste 20 årene, og jeg vil takke dere som representanter for det politiske Norge og medlemmer av utenriks og forsvarskomiteen, for at dere i så stor grad har stått samlet bak et betydelig sivilt og humanitært bidrag til Afghanistan gjennom to tiår.
Afghanistankomiteen har levert et skriftlig notat og jeg vil kort referere til våre to forslag til merknader:
– Øke Post 72 Afghanistan over regionbevilgningen til 540 millioner.
– Øremerke midler over Post 70 Menneskerettigheter slik at de menneskerettighetsforsvarerne som er evakuert til Norge kan videreføre sitt arbeid fra en base her i landet.
Afghanistankomiteen har gjennom mange år vært bekymret for utviklingen i Afghanistan. En stadig mer intens konflikt har rammet sivile – særlig barn og kvinner. Menneskerettighetsforsvarere, journalister og frie ytrere har i økende grad blitt utsatt for trusler, trakassering, angrep og drap.
 
De siste årene har vi opplevd at Taliban har overtatt kontroll i stadig flere distrikter og etablert seg som parallelle myndigheter også i områder der Afghanistankomiteen har virksomhet.
 
Samtidig har Ghani-regjeringens myndighet gradvis forvitret. Det har vært en svært uoversiktlig, farlig og krevende situasjon med store operative utfordringer for bistandsarbeidet.
 
Talibans maktovertakelse i august sendte sjokkbølger i Afghanistan og internasjonalt. Vi er bekymret for hva som vil skje når det gjelder menneskerettigheter, kvinners stilling og rettsvesenets utvikling, men sanksjoner mot enkeltpersoner og politisk press mot Taliban kan ikke ramme et helt folk. Og vi er dypt bekymret for den økonomiske og humanitære situasjonen i landet. Økonomien er fullstendig lammet. Sult er nå en realitet for den jevne afghaner. Vinteren kan bli en humanitær katastrofe. Disse problemene har ikke oppstått over natten og kan ikke løses med nødhjelp alene.
 
Ingen er tjente med at det landsdekkende helse og utdanningstilbud som er bygget opp med norsk og internasjonal støtte nå kollapser. Dette krever en videreføring og styrking av arbeidet som støttes over regionbevilgningen.
 
Til slutt vil jeg vise til flertallsmerknaden fra budsjettbehandlingen i 2017 der det står: Afghanistan et av verdens fattigste land. Det internasjonale samfunn må bidra med bistand i mange tiår fremover.
Vi håper komiteen kan enes om en tilsvarende formulering for 2022.