I januar 2022 tok et norsk-finansiert privatfly av fra Kabul med kurs for Oslo. Om bord var en 15 personer stor Taliban-delegasjon, ledet av utenriksminister Amir Khan Muttaqi. Dette var første gang Taliban-regimet ble invitert til et vestlig land etter at de tok makten i Afghanistan bare fem måneder tidligere, i august 2021. Besøket vakte sterke reaksjoner i Norge. Særlig oppsiktsvekkende var det at delegasjonen inkluderte Anas Haqqani, broren til Sirajuddin Haqqani, en av verdens mest ettersøkte terrorister med en dusør på 10 millioner dollar fra USA. Sirajuddin leder det beryktede Haqqani-nettverket, som har stått bak noen av de blodigste terrorangrepene i Afghanistan, inkludert angrepet på Hotel Serena i 2008 der den norske journalisten Carsten Thomassen ble drept.
Delegasjonen ble innkvartert på Soria Moria hotell ved Holmenkollen i Oslo, der de møtte representanter fra det afghanske sivilsamfunnet og diplomater fra flere vestlige land. Norske myndigheter understreket at invitasjonen ikke innebar en anerkjennelse av Talibanregimet, men var et forsøk på å ta opp den alvorlige humanitære situasjonen i Afghanistan. Norges beslutning om å invitere Taliban til Oslo utløste kraftig kritikk fra flere politiske partier og kommentatorer. I 2024 var representanter med tilknytning til Taliban igjen i Norge, denne gang for å delta i dialogforumet “Afghanistan Future Thought Forum”, hvor totalt 35 afghanere deltok. Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet holdt et innlegg på åpningen av forumet. Han presiserte at ingen fra Talibans politiske ledelse var til stede. Dette møtet fikk også kritikk, men vesentlig mye mindre oppmerksomhet.
Kritikerne hevdet at invitasjonen ga Taliban internasjonal anerkjennelse og legitimitet. Venstres Ola Elvestuen var blant de skarpeste kritikerne og uttalte at “det eneste vi gjør er å bygge oppunder deres posisjon.” Han mente Norge gjorde en alvorlig feil ved å være “de første til å ha kontakt med Taliban” på denne måten. At Norge sendte et privatfly for å hente Taliban-delegasjonen vakte særlig harme. Kritikere påpekte at norske skattebetaleres penger ble brukt på å gi terroristledere luksustransport, noe mange oppfattet som uakseptabelt. Taliban-delegasjonen tok en rekke selfier inne i privatflyet.
Bildene gikk verden rundt og bidro til å forsterke kritikken om at besøket var sløseri med skattebetalernes penger, og at det bidro å legitimere en terrorbevegelse. Flere politikere, særlig fra FrP, argumenterte for at det var “ekstremt naivt å tro at du kan påvirke utøvere av totale ideologier gjennom dialog.” Kritikerne viste til at Taliban hadde brutt løfter om kvinners rettigheter så snart de fikk makten, og mente det var usannsynlig at de ville endre seg gjennom diplomatiske samtaler.
En sentral del av kritikken var påstanden om at dialogen ikke hadde gitt noen konkrete resultater. Elvestuen uttalte at “ingenting tyder på at regjeringens kontakt med Taliban og ledelsen deres har hatt noen som helst positiv effekt,” og at Norge i stedet burde fokusere på å følge opp afghanere som hadde samarbeidet med norske styrker.
Er det et godt poeng?
Påstanden om at dialog med undertrykkende regimer er naivt bygger på ideen om at visse ideologier er så ekstreme og kompromissløse at diplomatisk engasjement med dem er å kaste bort tid og ressurser. Kritikerne hevder at slik dialog ikke bare er ineffektiv, men også skadelig fordi den legitimerer undertrykkende regimer, sløser med skattepenger og undergraver internasjonale rettsnormer.
Det finnes lite empirisk støtte for at internasjonal isolasjon i form av sanksjoner eller diplomatiske brudd er effektivt for å destabilisere eller styrte autoritære regimer. Tvert imot viser forskning at isolasjon ofte forsterker slike regimers makt og bidrar til økt undertrykking.
Det motsatte av dialog vil være politisk isolasjon. Det finnes ikke noe klart svar på om dialog eller isolasjon er den beste tilnærmingen til undertrykkende regimer. Forskning tyder på at isolasjon sjelden fører til regimeendring og ofte forsterker undertrykkelsen, mens dialog i det minste holder kommunikasjonskanaler åpne og kan gi mulighet for humanitær bistand. Norges tilnærming bygger på erfaringer som viser at total isolasjon ofte forsterker autoritær makt og undergraver muligheten for positiv påvirkning, mens målrettet engasjement kan åpne for dialog, støtte sivilsamfunnet og skape grunnlag for gradvis endring.
Hva sier forskningen?
En omfattende studie av sanksjonsepisoder mot autoritære regimer fra 1960 til 1997 (Escribà-Folch & Wright) viser at sanksjoner kun har en viss effekt mot såkalte personalistiske diktatorer, men at militærregimer og ettpartistater ofte øker skatteinntektene og omfordeler ressurser for å opprettholde lojalitet og makt. I militær- og ettpartiregimer har sanksjoner liten eller ingen effekt på regimets overlevelse, og kan til og med øke stabiliteten. De konkluderer med at “sanksjoner er lite effektive mot autoritære regimer sammenlignet med demokratier” og peker på kjente eksempler som Irak, Libya og Cuba, hvor regimene har overlevd til tross for langvarig internasjonal isolasjon. Empiriske studier viser at sanksjoner ofte fører til økt statlig undertrykking og flere menneskerettighetsbrudd i autoritære regimer. Liou, Murdie og Peksen (2021) dokumenterer at både generelle og målrettede sanksjoner er forbundet med økt bruk av sensur, politi, militær og vold mot opposisjonelle. Dette skjer fordi regimene bruker sanksjonene som påskudd for å stramme inn kontrollen og rettferdiggjøre undertrykkelse.
Autoritære regimer bruker ofte sanksjoner for å styrke sin legitimitet gjennom propaganda, og fremstiller internasjonalt press som et angrep på nasjonen. Dette kan utløse en “rally-round-the-flag”-effekt, der befolkningen samler seg bak regimet. Eksempler på slike strategier finnes i blant annet Cuba, Iran, Venezuela og Zimbabwe.
Forskning viser også at isolasjon kan forverre sosioøkonomiske forhold, øke fattigdom og sosial uro, noe som ofte gir grobunn for at autoritære ledere styrker sin makt ved å framstå som nasjonale forsvarere mot utenlandsk innblanding. Eksempler på dette finnes i land som Nord-Korea og Iran, hvor internasjonal isolasjon har blitt brukt av regimene til å mobilisere nasjonalisme og konsolidere kontrollen over befolkningen.
Fredsforskere argumenterer for at engasjement og dialog, selv med voldelige eller autoritære grupper, kan bidra til å skape rom for forhandlinger og ikkevoldelige løsninger. Ved å opprettholde kontakt og dialog utfordres monolittiske forklaringer på vold, og alternative perspektiver kan introduseres. Dette kan bidra til å svekke ekstremistiske lederes kontroll og åpne for utvikling av nye lederskap og endring i holdninger. Engasjement anses som en strategi for langsiktig endring, i motsetning til isolasjon som primært søker kortsiktig kontroll, men som ofte forsterker ekstreme posisjoner.
Samtidig viser forskningen og erfaringene det finnes få eksempler på at internasjonale virkemidler som dialog og diplomati faktisk har ført til varig systemendring i undertrykkende regimer, samtidig som mange av disse tiltakene fortsatt anbefales. Dette kan forklares ved at mange tiltak har et teoretisk potensial for positiv påvirkning, men i praksis er autoritære regimer ofte mer tilpasningsdyktige og motstandsdyktige enn antatt. Derimot er tiltakene ofte nødvendige for å beskytte utsatte grupper og opprettholde humanitær tilgang, selv om de sjelden fører til systemendring alene.
Er dialog med Taliban naivt? Argumenter og motargumenter
Det kan hende, men …
- Isolasjon av regimet rammer primært sivilbefolkningen.
- Dialog er nødvendig for å opprettholde humanitære kanaler.
- Kontakt er nødvendig for å kunne utøve påvirkning på regimet.
- Humanitær tilgang krever gode kommunikasjonslinjer.
- Taliban bekjemper aktivt IS i Afghanistan, noe som bidrar til regional stabilitet og terrorbekjempelse.
- Et stabilt Afghanistan kan forebygge spredning av ekstremisme til naboland.
- Sanksjoner har ikke vist seg effektive mot lignende regimer.
Verdiene
- Afghanistan befinner seg i en sammensatt krisesituasjon, der 23 millioner mennesker har behov for nødhjelp mens matmangel, sykdom og underernæring fortsetter å øke. Som tidligere krigførende part i landet har Norge et særlig ansvar. Det innebærer at vi må fortsette å engasjere oss i landet.
Ja, fordi…
- Kjønnsbasert diskriminering har forverret seg til tross for dialogforsøk.
- Taliban har brutt nesten alle betingelsene i Doha-avtalen fra 2020.
- Systematisk forfølgelse av tidligere allierte tross løfter om amnesti.
- Taliban huser og samarbeider med visse terrorgrupper (Haqqani-nettverket, Tehreek-e-Taliban Pakistan)
- Utdanningssystemet er endret til å fremme anti-vestlig propaganda.
- Manglende resultater fra dialogforsøk, noe fortsatte menneskerettighetsbrudd viser.
Verdiene
- Dialog legitimerer Taliban-regimet og undergraver internasjonale rettsnormer.
- Dialog sender et farlig signal til andre tyranniske regimer om at undertrykkelse ikke får konsekvenser.
- Norges tilbakeholdenhet med rettslige prosesser framstår som inkonsekvent med landets verdier.
- Ressurser brukt på dialog kunne vært brukt på mer direkte støtte til ofre for regimet.
Kilder
Afghanistankomiteen: Uttalelse i forbindelse med møter med Taliban i Oslo. Januar 2022. URL: https://afghanistankomiteen.no/uttalelse-i-forbindelse-med-moter-med-taliban-i-oslo/
Andresen, Frode: «– Norge er naive». Dagbladet, januar 2022. URL: https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-er-naive/76073661
Andresen, Frode: «Venstre sterkt kritisk til Norges dialog med Taliban. Altinget, september 2024. URL: https://www.altinget.no/lovebakken/artikkel/venstre-sterkt-kritisk-til-norges-dialog-med-taliban (for abonnenter)
Johnsen, Alf Bjarne: «UD bekrefter: Taliban-representanter er i Norge». VG, mai 2024. URL: https://www.vg.no/nyheter/i/Pp9w1R/ud-bekrefter-taliban-representanter-er-i-norge
Leigland, Linn Enger: «Afghanistan, Taliban og det omdiskuterte møtet i Oslo». FN-sambandet, januar 2022. URL: https://fn.no/nyheter/afghanistan-taliban-og-det-omdiskuterte-moetet-i-oslo
Solheim, Margrethe Håland og Øyvind Brigg: «Reagerer kraftig på disse Taliban-bildene: – Usedvanlig naivt». TV 2, januar 2022. URL: https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/reagerer-kraftig-pa-disse-taliban-bildene-usedvanlig-naivt/14514486/
Utenriksdepartementets pressemeldinger: https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/id833/
Er det et godt poeng?
Cheeseman, Nic og Marie-Eve Desrosiers: «How Not to Engage With Authoritarian States». Westminster Foundation for Democracy/Foreign, Commonwealth and Development Office (UK),f ebruar 2023. URL: https://www.wfd.org/sites/default/files/2023-02/how_not_to_engage_with_authoritarian_states_wfd_cheeseman_desrosiers_2023.pdf
Lederach, John Paul: «From Isolation to Engagement: Strategies for Countering Violent Extremism». Peace Policy, januar 2012. URL: https://peacepolicy.nd.edu/2012/01/25/from-isolation-to-engagement-strategies-for-countering-violent-extremism/
Repucci, Sarah og Amy Slipowitz: «Global Expansion of Authoritarian Rule». Freedom House, 2022. URL: https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2022/global-expansion-authoritarian-rule
Hva sier forskningen?
Cheeseman, Nic og Marie-Eve Desrosiers: «How Not to Engage With Authoritarian States». Westminster Foundation for Democracy/Foreign, Commonwealth and Development Office (UK),f ebruar 2023. URL: https://www.wfd.org/sites/default/files/2023-02/how_not_to_engage_with_authoritarian_states_wfd_cheeseman_desrosiers_2023.pdf
Escribà-Folch, Abel og Joseph Wright: «Dealing With Tyranny: International Sanctions and the Survival of Authoritarian Rulers». International Studies Quarterly, Volume 54, Issue 2, s. 335–359, juni 2010. URL: https://doi.org/10.1111/j.1468-2478.2010.00590.x
Human Rights Watch: «Afghanistan. Events of 2022». URL: https://www.hrw.org/world-report/2023/country-chapters/afghanistan
Liou, Ryan Yu-Lin, Amanda Murdie og Dursun Peksen: «Pressures From Home and Abroad: Economic Sanctions and Target Government Response to Domestic Campaigns». Journal of Conflict Resolution Volume 67, Issue 2-3, august 2022. URL: https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/00220027221118249
Malejacq, Romain og Niels Terpstra: «Why International Leverage has Failed With the Taliban». Lawfare, juli 2023. URL: https://www.lawfaremedia.org/article/why-international-leverage-has-failed-with-the-taliban
OCHA: «Afghanistan: Humanitarian Needs And Response Plan.» Desember 2024. URL: https://thedocs.worldbank.org/en/doc/210d5f24dc33a3460beff3447fceadcf-0310012023/original/Afghanistan-Development-Update-20231003-final.pdf
Solhjell, Bård Vegard: «Når mottakarland ikkje gjer som vi vil». Kronikk, Altinget, juni 2023. URL: https://www.altinget.no/artikkel/naar-mottakarland-ikkje-gjer-som-vi-vil
Verdensbanken: Afghanistan Development Update.» Oktober 2023. URL: https://thedocs.worldbank.org/en/doc/210d5f24dc33a3460beff3447fceadcf-0310012023/original/Afghanistan-Development-Update-20231003-final.pdf
von Soest, Christian: «How authoritarian regimes counter international sanctions pressure». GIGA Working Papers, No. 336, German Institute of Global and Area Studies, september 2023. URL: https://www.econstor.eu/bitstream/10419/276271/1/1858820030.pdf
