Skip to main content

Av Gry Synnevåg, styreleder i Afghanistankomiteen, på vegne av Afghanistankomiteens medlemmer

Siden 2001 har det vært internasjonal militær tilstedeværelse i Afghanistan. Frykten for hva som vil skje når internasjonale styrker skal trekke seg ut i tiden frem mot 11.september er sterk.

Gry Synnevåg

Det er nå viktig at USA og NATO sørger for at det blir en ordnet uttrekning av styrkene. En fremtidig fredsavtale må inneholde beskyttelse av kvinners og minoriteters rettigheter. Det er også svært viktig at en avtale inneholder garantier som hindrer represalier eller trusler mot alle som deltar aktivt i det sivile samfunnet og andre som har jobbet for internasjonale styrker, politi eller på annen måte er utsatt.
I en uttalelse 7. juni som ble dekket av flere medier sier Taliban at tolker som har arbeidet for amerikansk-ledede militære styrker ikke skal frykte hevnangrep når arbeidsgiverne forlater landet. Dersom dette faktisk etterleves, er det et viktig skritt i riktig retning. En slik «garanti» må utvides til å gjelde alle sivilsamfunnsaktører; journalister, medie-arbeidere, menneskerettighetsforsvarere, sivilsamfunnsaktivister, og kulturarbeidere som står uten noen form for beskyttelse, og som i økende grad har blitt utsatt for målrettede angrep. Mange er allerede drept og på ulike måter forsøkt truet til taushet.

Et hovedproblem er straffrihet og mangel på etterforskning etter drap på sivilsamfunnsaktører. Afghanske myndigheter har blant annet i mars i år bedt FNs spesialrapportør for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere om teknisk bistand i arbeidet for å forhindre og etterforske drap på de gruppene de har ansvar for. Myndighetene ser ikke ut til å prioritere dette høyt nok, verken når det gjelder ressurser eller politisk vilje til å oppklare sakene. Pårørende og kolleger til de som er blitt drept eller skadet lever i frykt fra den ene dagen til den andre. I dialog med partene frem mot, og etter uttrekningen er det derfor viktig at etterforskning av trusler og drap mot sivilsamfunn gis høy prioritet.

Hva kan Norge gjøre?   

I samtaler med Taliban og den afghanske regjeringen er Norge allerede en pådriver for en inkluderende fredsprosess, der ofre for den væpnede konflikten, kvinner, unge og etniske minoriteter bør være med. Vi oppfordrer regjeringen til å arbeide for en sterkere beskyttelse av et fritt og uavhengig sivilt samfunn. Det internasjonale samfunnet og afghanske myndigheter må vie flere ressurser til sivilsamfunnet, menneskerettighetsforkjempere og -organisasjoner i en presset situasjon.  Vi oppfordrer Norge til å bruke sin lederrolle til å mobilisere for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, inkludert finansiell støtte til såkalte «safe-houses» i Afghanistan

Noen kan ha behov for midlertidig eller varig opphold i tredjeland. Her må Norge stille opp og tilby visum på humanitært grunnlag til truede journalister og menneskerettighetsforkjempere og deres familier slik at de kan få en pause og trygghet utenfor landet når de ikke blir beskyttet innenlands.

Norge bør ta til orde for å opprette et flergiver-fond der sivilsamfunnsorganisasjoner kan søke finansiell støtte. Større deler av Afghanistan har kommet langt i sin utvikling de siste 20 årene. Uten et fritt og uavhengig sivilt samfunn, med sterke organisasjoner, kritiske medier og trygghet frykter vi at mye som er oppnådd kan gå tapt.