Lokalt ledet bistand gir mer uavhengighet

Teknisk innovasjon møter lokal kunnskap. Langsiktig tenkning. La lokalsamfunnet lede an i alle ledd av prosjektet. Dette er noen av nøklene til effektiv bistand over tid.

I den afghanske fjellbygda Waragha, 60 kilometer fra Daikundi-provinsens sentrum, står Mohammad Nabi i det som en gang var hans blomstrende mandelhage. For fire år siden høstet han 700 kilo mandler årlig. I 2022 var avlingen krympet til 259 kilo. Tørke hadde forvandlet trærne til skygger av seg selv.

Mohammad Nabis historie kunne vært enda en tragisk fortelling om klimaendringenes ødeleggende kraft. I stedet er den blitt et eksempel på hvordan bistand kan fungere når den bygger på lokalsamfunnets egne prioriteringer og skaper varige endringer.

Mer enn vannmangel

Waragha-dalens problemer illustrerer hvordan klimakrisen også forsterker andre problemer. Til tross for at Afghanistans lengste elv, Helmand, renner gjennom distriktet, sliter lokalsamfunnet med kronisk vannmangel. Elva ligger så langt nedenfor fjellandsbyene at vannet praktisk talt er utilgjengelig.

Tørke er ikke uvanlig i Afghanistan, men for innbyggerne i Waragha hadde situasjonen blitt særlig ille siden 2018. Konsekvensene rammet hele samfunnet: Halvparten av jordbruksarealet ble forlatt. Frukttrær som hadde vokst i tiår, døde. Husdyrholdet kollapset da bøndene ikke lenger kunne produsere vinterfôr. Klimakrisen førte også til sosial splittelse. En bonde fortalte: «Hver natt samlet 20-25 bønder seg ved vannkilden, noe som førte til opphetet krangel og konflikter om hvordan vannet skulle fordeles.» I de verste tilfellene førte vanntyverier til vold.

En tredjedel av husstandene har forlatt bygda de siste to tiårene, delvis som følge av tørken. Dette er et mønster vi også ser globalt: Klimaendringer fører til både fattigdom og konflikt og driver mennesker på flukt.

Bistand basert på lokale prioriteringer

Da vi etablerte oss i Daikundi i 2023, valgte vi en tilnærming som skulle vise seg å være svært vellykket. Først bisto vi lokalbefolkningen med å opprette beredskapsteam på flere nivåer med et klart definert ansvar for naturressursforvaltning. Dette manglet helt i Waragha.

Disse lokallagene fikk opplæring i å kartlegge risiko og å utarbeide en egen utviklingsplan for lokalsamfunnet. Som Muhammad, et lokallagsmedlem, forklarte: «Kartleggingen av farene for naturkatastrofer og tiltaksplanen har hjulpet oss med å identifisere områder som er utsatt for katastrofer. Dette er ikke bare nyttig når katastrofer skjer, men også når vi skal informere eksterne støttespillere om våre prioriteringer.»

Resultatet av kartleggingen var en prioritert liste med ni tiltak, med bygging av et nytt vannreservoar på topp. Det avgjørende var at dette ikke kom fra Afghanistankomiteen, men fra lokalsamfunnet selv.

Teknisk innovasjon møter lokal kunnskap

Det nye reservoaret har med sine 868 kubikkmeter 250% større kapasitet enn det gamle. Men det som gjør det revolusjonerende, er den strategiske plasseringen. Det gamle anlegget lå i et flomutsatt område, og lekkasjer forekom ofte. Det nye ble plassert høyere i terrenget. Dette gir beskyttelse mot flom, samtidig som tyngdekraften utnyttes til å gi bedre vanning.

Planleggingen og byggingen av vannreservoaret peker på et viktig prinsipp for bærekraftig bistand, nemlig kombinasjonen av teknisk ekspertise og lokal kunnskap og deltakelse. Lokalsamfunnet bidro med land, arbeidskraft og lokalt tilgjengelige byggematerialer som stein og sand. Vel så viktig var det at de forpliktet seg til langsiktig vedlikehold.

Resultater som forandrer liv

Endringene er påtakelige. Bønder som tidligere måtte la halvparten av jorden ligge brakk, kan nå dyrke hele arealet i vårsesongen. Et stort framskritt er at de har begynt med dyrking av to årlige avlinger på 30-50% av jorda.

Salimi, som eier tre jerib (tilsvarende 0,6 hektar) jord, høstet tidligere bare 490 kilo hvete per sesong. Fremdeles har han samme avling i første sesong, men han dyrker også bønner på halvparten av jorden senere i sesongen. Siden sju kilo bønner selges for 800 afghani sammenlignet med sju kilo hvete til 200 afghani, utgjør dette en betydelig økning i husholdningens inntekter.

Lokalsamfunnet dyrker nå over ti ulike matprodukter, fra hvete og mais til gulrøtter, rotfrukter, løk, tomater, erter og bønner. Dette styrker matsikkerheten på flere måter. Ulike matsorter modnes til forskjellige tider og gir mer jevn tilgang på mat året rundt. Kombinasjonen av korn, belgfrukter og grønnsaker sikrer i tillegg et mer balansert kosthold.

Hva gjorde Waragha-prosjektet effektivt?

Waragha-prosjektet synliggjør flere faktorer som skiller bærekraftig bistand fra bistand som skaper avhengighet.

Lokalt definerte prioriteringer

I stedet for at eksterne aktører fant problemene og løsningene, la Afghanistankomiteen til rette for en prosess der lokalsamfunnet selv kunne peke på problemer, løsninger og prioriteringer. Dermed fylte tiltakene reelle behov og hadde lokal oppslutning.

Organisering

Etableringen av lokallag for naturressursforvaltning og opplæring i fredelig konfliktløsning har vært like viktig som det konkrete vannreservoaret. Lokalsamfunnet har nå både en organisasjonsform og ferdigheter som kan møte framtidige utfordringer.

Tilpasset teknologi

Det nye vannreservoaret er ikke høyteknologisk, men utformet og tilpasset for lokale forhold. Det kunne bygges med lokale materialer og vedlikeholdes med lokal kompetanse.

Konfliktforebygging

Vi innså at økt tilgang til vann i seg selv ikke ville løse problemet med konflikter. Derfor gikk vi også inn med opplæring i dialog og konflikthåndtering for 32 lokalsamfunnsmedlemmer. Tester før og etter opplæring viste en markant økning i deltakernes kunnskap om konfliktløsning.

Suksess målt i diversifisering

Suksessfaktorene er hvor godt lokalsamfunnet tilpasser seg og evner å skape et mangfold av inntektskilder.

Redusert avhengighet

Waragha-studien gir konkrete svar på kritikk av bistand som skaper avhengighet. Vellykket bistand:

• bygger på lokalsamfunnets egne prioriteringer
• kombinerer innovative løsninger med lokal kunnskap
• investerer like mye i kapasitetsbygging som infrastruktur
• bidrar til håndtering av lokale konflikter
• skaper flere ulike inntektsmuligheter

Slik kan bistanden levere varige resultater som styrker lokalsamfunnets egen evne til å møte framtidige utfordringer. Som Hasan Ali, en deltaker i opplæringen, uttrykte det: «Siden Afghanistankomiteen begynte å jobbe her, har det blitt mange færre konflikter om vann i lokalsamfunnet. Regelmessige møter for å forvalte det felles vannreservoaret og opplæringen vi fikk, hjalp oss virkelig med å bygge tillit.»

Klimaendringene vil forbli en utfordring. Mindre snø i Hindukush-Himalaya bærer bud om nye tørkeperioder. Utviklingen av La Niña kan også føre til mer tørke. I denne sammenhengen er helhetlige tilnærminger med lang horisont mer relevante enn noensinne. Waragha viser at smart utformet bistand ikke skaper avhengighet, men bygger motstandskraft som står seg i framtidens kriser.

Refleksjoner og anbefalinger for økt bærekraft

Erfaringene fra Waragha er et eksempel på hvordan lokalt ledet utvikling kan gi betydelige resultater. Det besvarer delvis spørsmålet om hvordan man kan redusere bistandsavhengighet når en stat selv ikke har kapasitet til å bidra til utvikling i lokalsamfunnene, som er tilfelle i Afghanistan. Hvordan kan man løse nye problemer som oppstår, uten vedvarende støtte fra bistandsaktører?

Lokalt ledet bistand er avgjørende når staten er svak, men det stiller også krav til lokalbefolknngen. For framtidige prosjekter vil Afghanistankomiteen derfor forvente at deler av overskuddet fra jordbruket spares til å dekke vedlikehold og investeringsbehov.