Heela, hvis navn betyr “håp” er 37 år og jobber som psykolog og lærer i Afghanistan. Hun er en av svært få afghanske kvinner som fortsatt har mulighet til å jobbe. I dette intervjuet deler hun sine erfaringer om utfordringene kvinnene hun møter står overfor, og hvordan man overlever i en hverdag preget av fattigdom og ekstrem undertrykkelse.
Å finne styrke i fellesskap
Jeg tror at alt i verden henger sammen: Når du støtter en person, får du støtte tilbake. Det gir meg mot og styrke å arbeide med kvinnene vi hjelper gjennom opplæringsprogrammet vårt, og å se elevene mine smile. Jeg er også takknemlig for familien min og kollegaene mine, som alltid har støttet meg.
Den største utfordringen i jobben min er å gi håp til mennesker som opplever å være i en håpløs situasjon. Vi kan ikke bare si at de skal tenke positivt når alt rundt dem tilsier det motsatte. Men jeg har tro på moderne psykologi og hvordan vi kan skape nye måter å tenke på gjennom trygge relasjoner og samtaler.
Begrenset frihet
Jeg bekymrer meg for fremtiden til kvinnene jeg møter. De er som andre kvinner over hele verden, men de opplever en ekstrem mangel på kontroll over eget liv. Selv de enkleste ting kan være utfordrende:
Man kan ikke snakke høyt utendørs eller be om hjelp til å finne veien. Det er vanskelig å gå på jobb uten å ha følge av en mannlig slektning. Man blir stadig minnet om at kvinner ikke skal heve stemmen, snakke foran eldre eller ta egne valg.
Livet til afghanske kvinner er i stor grad styrt av menn, direkte eller indirekte. Friheten, en av menneskers mest grunnleggende behov, ligger i andres hender.
Når friheten begrenses, svekkes også håpet. Mange kvinner føler seg isolerte og sliter med angst. De er redde for å dele sine tanker i frykt for at ordene deres kan bli brukt mot dem. Dette fører til at mange tier, og noen tror de er alene om sine problemer. Men vi vet at dette er noe mange kvinner opplever.
Håp gjennom psykologisk støtte
Spesielt blant unge ser vi en frustrasjon over situasjonen. Mange drømmer om et bedre liv i Europa eller Amerika. Samtidig er det også kvinner som velger å bli for å skape en bedre fremtid i Afghanistan. Noen av dem oppsøker psykolog for å finne en vei ut av situasjonen de står i.
Vi tilbyr psykososial støtte (PSS) og kurs om temaer som god dialog og trygt miljø. Gjennom begreper som virkelighetsterapi og ikkevoldelig kommunikasjon hjelper vi både menn og kvinner til å forstå sine egne følelser og grunnleggende behov. Vi viser hvordan det å skape tillit og gode relasjoner kan endre humøret og tankemåten din, og gi deg bedre mental helse.
Etter kursene forstår mange at det er normalt å oppleve stress i en kritisk situasjon, men at vi alle reagerer forskjellig. Noen bærer på skyldfølelse fordi de blir sinte. En kvinne fortalte at hun pleide å kontrollere alle hjemme, men etter treningen jobbet hun med seg selv og fikk et bedre forhold til barna sine.
En annen positiv effekt av opplæringen er at mange begynner å skrive dagbok. Det hjelper dem å uttrykke seg og bearbeide følelser i trygge omgivelser. Vi som jobber med dette, lærer også mye av hverandres erfaringer.
En vei videre
En av de vanskeligste veiledningene jeg har hatt, var med en 19 år gammel kvinne som prøvde å ta sitt eget liv. Familien hennes, på 11-12 personer, var i en ekstremt vanskelig økonomisk situasjon, og de hadde ikke hatt noe å spise på tre dager. Heldigvis fikk vi hjulpet dem. I dag har hun lært å sy, skal begynne på engelskkurs og har det bedre.
Mitt største ønske er at afghanske kvinner en dag kan bevege seg fritt, bruke fargerike skjerf, eie sitt eget hjem, lese en bok uten frykt og at skolene åpner igjen. Dette er ikke privilegier, men grunnleggende menneskerettigheter som alle burde ha tilgang til.
Om Afghanistankomiteens arbeid med psykososial støtte
- Afghanistankomiteen har ansatt fem psykososiale rådgivere, som jobber internt i organisasjonen med individuell og gruppeveiledning, og holder kurs for prosjektdeltakere.
- I samarbeid med Nansen Fredssenter har Afghanistankomiteen utviklet opplæringsmoduler om dialog og kommunikasjon.
- I 2024 gikk 5846 kvinner og 8495 menn gjennom dialogkurs, for å kunne håndtere konflikter i familien og nærmiljøet.
