Taliban har tatt makten i Afghanistan, og kommer til å styre landet i all forutsigbar fremtid.
Talibans raske maktovertagelse i Afghanistan har ført til en dramatisk evakuering av internasjonale fra Kabul. Dette har forsterket den frykten Taliban-overtakelsen utløste og gjør at befolkningen nå føler seg forlatt. Dette skaper store utfordringer for afghanerne, og for internasjonale bistandsaktører i landet.
Nå må det internasjonale samfunnet sørge for at den nye regjeringen holder løftene de har gitt om et fredelig og inkluderende Afghanistan. Til det trenger vi et sterkere FN i Afghanistan. Dette blir avgjørende for at andre organisasjoner kan fortsette sitt arbeid.
Avhengige av anerkjennelse
Talibans ledelse i Kabul ønsker å vise afghanere og det internasjonale samfunnet at de er styringsdyktige. De vet godt at uten internasjonal bistand og samarbeid vil landets velferdssystem kollapse. De lar seg intervjue av kvinnelige journalister, forhandler med andre politiske makthavere og lover beskyttelse av etniske og religiøse minoriteter. Dette var utenkelig for 20 år siden.
Men samtidig får vi høre om brutale drap på hazaraer og trusler mot kvinner, journalister og aktivister. Det er et stort sprik mellom fine ord i Kabul og soldatenes oppførsel.
Vi vet ikke om de har tenkt å stå fast ved det de sier. Vi vet heller ikke om Taliban vil klare å ta kontroll over egne rekker, eller andre væpnede grupper i landet. Vi kan heller ikke vite at de som nå lover et mer moderat styre, ikke blir overkjørt av mer fundamentalistiske fløyer.
Derfor er viktig at Taliban blir holdt ansvarlig. Det internasjonale samfunnet må ha et godt system for å overvåke brudd på menneskerettigheter, administrere bistand og drive dialog med lokale kommandanter. Dette systemet har FN allerede på plass i Afghanistan.
Sikkerhetsventilen heter FN
Et internasjonalt diplomati i Kabul er viktig. For å få til en fredelig utvikling i Kabul er det viktig at det internasjonale samfunnet har tett dialog med de reelle makthaverne i Afghanistan. Dette er for tiden Taliban, selv om det ikke er etablert noen regjering, eller andre formelle styringssystemer. Taliban har også sagt at de garanterer sikkerheten for internasjonale aktører i landet. Det er nå viktig å ta dem på ordet.
Det internasjonale diplomatiet har en viktig rolle i å observere og rapportere hva som faktisk skjer i landet. Utsatte grupper vil stå i større fare uten et sterkt internasjonalt diplomati som kan se og rapportere om det som skjer.
Vi har hatt møter med afghanere rundt om i landet og opplever et nærmest unisont ønske om at FN skal spille en sterk rolle gjennom å legge til rette for at humanitær bistand og utviklingsarbeid skal kunne fortsette i landet. Det pågår også nå diskusjoner om FNs tilstedeværelse i landet i Sikkerhetsrådet, hvor Norge kan og bør jobbe for et internasjonalt nærvær i landet.
FN har kontorer i 11 av Afghanistans 34 provinser. Flere av disse kontorene har hatt en viktig rolle i dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene og beskyttelse av afghanske aktivister. Det siste er ikke minst avgjørende med tanke på en eventuell fremtidig rettsprosess. FNs egne ansatte rundt om i landet er en viktig kilde til informasjon. De bygger også gjensidig tillit mellom lokale lederskikkelser og det internasjonale samfunnet.
Fortsatt bistand i Afghanistan
Afghanistan befinner seg allerede i en humanitær krise. For at dette ikke skal utvikle seg til en katastrofe som vil destabilisere landet ytterligere må grunnleggende tjenester innenfor helse, utdanning og infrastruktur videreføres. Dette vil kreve en videreføring av internasjonal bistand til Afghanistan. For at innsatsen skal være effektiv, må giverlandene være til stede i landet for å overvåke innsatsen. Dette er også noe afghanere selv sier at de ønsker.
Også Taliban ønsker et sterkt internasjonalt nærvær i landet i form av humanitær bistand. Taliban har hatt løpende dialog med FNs humanitære koordinator i årevis. Selv i områder som har vært lenge under Talibans kontroll, har en rekke organisasjoner kunnet fortsette bistandsarbeidet.
Det er slik vi får anledning til påvirke Taliban. Det må vi bruke for det det er verdt, og forhandle frem at jenter får fortsette å gå på skolen. Erfaring viser at det er mulig å få gjennomslag hos Taliban der lokalbefolkningen selv presser på. Det betyr at det er lokalbefolkningen vi må støtte, og da kan vi ikke forlate landet.
Vi oppfordrer Norge til re-etablere en diplomatisk tilstedeværelse, og gå i dialog med Taliban. Norge bør også oppfordre andre land til å etablere diplomatiske forbindelser.
