Lørdag 15.juni ble Atefa Rezaie og hennes barn Ehsan (16), Taibeh (20) og Yasin (22) Abbasi tvangsutsendt av Norge tilbake til Afghanistan. Afghanistankomiteens generalsekretær Liv Kjølseth mener det ikke er trygt for Abbasi-familien å returnere til Afghanistan.
– Samtidig som sikkerhetssituasjonen forverres og stadig flere sivile blir skadet og drept, tvangsreturnerer Norge flere flyktninger til Afghanistan enn noe annet europeisk land. De yngste søsknene har aldri vært i Afghanistan, mens den eldste forlot landet som 3 åring. Derfor «returneres» de ikke. De deporteres til et samfunn som de ikke har forutsetninger for å fungere, eller overleve i. Dette er på ingen måte forsvarlig, og et grotesk eksempel på at innvandringspolitiske hensyn trumfer barns rettigheter og menneskelige hensyn, sier Kjølseth.
Ifølge FN-organet UNAMAs rapport «Afghanistan – Protection of Civilians in Armed Conflicts» ble det i 2018 drept 3804 sivile – inkludert 927 barn – i Afghanistan, flere enn noe annet år siden FN begynte å telle drepte og sårede i landet. I første kvartal av 2019 har UNAMA dokumentert 581 drepte sivile og 1192 skadde.
Krever full stopp
Afghanistankomiteen krever full stopp i tvangsreturer til Afghanistan på grunn av den uforutsigbare sikkerhetssituasjonen. I tillegg til krigs- og terror handlinger som påvirker sikkerhet for befolkningen, er det også et spørsmål både om myndighetenes evne, og vilje til å gi beskyttelse, og håndheve lov og orden.
– Familier uten en voksen mannlig forsørger vil møte problemer på alle områder. Det vil bli vanskelig å få et sted å bo, og vanskelig å forsørge seg. Manglende kjennskap til sosiale koder vil også kunne skape store problemer ikke minst for barna, forklarer Kjølseth.
Afghanistankomiteen har møtt mange tvangsreturnert fra Norge med dype traumer og en tapt tro på fremtiden. Ungdommer som kunne bli en viktig ressurs for Afghanistan den dagen freden kommer, hadde de fått muligheten til å fullføre et utdanningsløp i Norge.
– Vi mener dagens returpolitikk er med på å undergrave målene for norsk bistand. Afghanske myndigheter presses til å akseptere retur for å motta norsk bistand, men de har ikke kapasitet til å ivareta og beskytte personer som returneres, mener Kjølseth.
