13. juni ble det andre møtet i rekken «Blir det endelig fred i Afghanistan?» avholdt i Afghanistanskomiteens lokaler på Tøyen. Mens det første møtet i rekken fokuserte på de geopolitiske aspektene rundt fredsprosessen i Afghanistan, forklarte ekspert og forsker Arne Strand fra Christian Michaelsens Institutt om hvordan det indre spillet i afghansk politikk påvirker fremtidsutsiktene for fred i landet. Hans presentasjon ble etterfulgt av en paneldebatt med professor, forfatter og journalist Elisabeth Eide, og landdirektør i Afghanistankomiteen, Terje Watterdal.
Arne Strand åpnet med å vise til at 40 år med stridigheter, høye sivile tapstall, parallelle fredssamtaler sammen med forberedelser til presidentvalg gjør fred i Afghanistan til en sammensatt prosess. Der Taliban har kommet med enkle metoder for å skape frykt og terror, kommer IS inn som en ny aktør i konfliktlandskapet. Han understreket at det politiske landskapet i Afghanistan i dag må sees i sammenheng med landets nyere historie, der krigsherrer og mujahedin fra tiden under sovjetisk styre har tviholdt på sentrale maktposisjoner. Mujahedin og Taliban har vært deltakere i respektive fredssamtaler i Moskva og Doha, der president Ghanis regjering har blitt utelatt frem til nylige samtaler med EU og FN i Berlin.
Til valget i september stiller atten mannlige og ingen kvinnelige kandidater til president, hvorav mange er politiske ringrever og krigsherrer. Sittende president Ghani, regjeringssjef Abdullah Abdullah og tidligere sikkerhetssjef Muhammed Atmar lanseres som favoritter. Å avholde presidentvalg samtidig som fredssamtaler er uheldig, ifølge Strand, ettersom mange av presidentkandidatene frykter en fredsprosess de ikke har innflytelse over eller selv har vært med på å forme..
Internasjonale beslutninger (f.eks. amerikansk tilbaketrekning), maktkamp bak kulissene og valgfusk kommer i stor grad til å påvirke utfallet av presidentvalget. Årets presidentvalg er fragmentert og preget av posisjonering blant flere aktører i tidligere og nåværende maktposisjoner. Å avholde valg samtidig som fredssamtaler pågår gjør situasjonen sammensatt og uoversiktlig, der mange spørsmål gjenstår ubesvarte.
I paneldebatten med Eide og Watterdal ble sivilt samfunns rolle, internasjonale NGOer og utvikling som fredsbringende faktorer diskutert. Watterdal pekte på ‘citizen education’ som svært viktig, mens Eide viste til at store muligheter fins i å satse på ungdommen. Paneldeltakerne konkluderte med at faktorene for å sikre fred er sammensatte og at situasjonen er uklar, men at det er viktig å tenke både nytt og langsiktig i måten man ser etter fredsbyggende utviklingstiltak i landet.
