I løpet av 18 måneder ved makten i Afghanistan er Taliban ansvarlige for å ha fratatt jenter og kvinner grunnleggende menneskerettigheter, og de har blitt fratatt livsdrømmene sine og håpet for fremtiden. Dette har alvorlige konsekvenser for hvert enkelt menneske, men også for utviklingen av landet. Som et resultat av internasjonale sanksjoner og Talibans egen politikk, synker befolkningen i Afghanistan enda dypere inn i fattigdommen.
Kvinner og jenter utsettes for systematisk diskriminering, isolasjon og vold uten noen form for rettsvern eller institusjonell beskyttelse, og lever livene sine i frykt. Ifølge Richard Bennett, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Afghanistan kan dette betegnes som kjønnsbasert forfølgelse og forbrytelse mot menneskeheten.
Talibans øverste ledelse har ikke gitt etter for press, verken fra FN, nabolandene eller organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) i spørsmålet om gjenåpning av utdanning for jenter og kvinner. Vi må derfor forberede oss på at verken ungdomsskolene eller universitetene vil åpne dørene for jenter og kvinner når det nye undervisningsåret starter i slutten av mars. Dette vil bli et ytterligere tilbakeslag i kampen for fremtiden, og enda et brudd på løftene Taliban ga ved maktovertagelsen i august 2021.
Vi kan ikke stilltiende godta den urett og de overgrep afghanske kvinner utsettes for av Taliban, men protesten vår må ikke straffe det afghanske folket. Vi må protestere overfor Taliban ved å vise at vi ikke gir opp kampen for kvinners og jenters rettigheter. Dette vil kreve at humanitær hjelp fortsetter. Men for virkelig å kunne nå kvinner, og bidra til en varig forbedring av rettigheter og levekår er det behov for mer langsiktig utviklingsbistand. Det er den langsiktige bistanden til Afghanistan som finansierer grunnskoleutdanning for jenter, og sykehus og helseklinikker der kvinner jobber og tilbyr livsviktig helsehjelp, samt utdanning av kvinnelig helsepersonell for å tilby helsetjenester til kvinner og barn ute på landsbygda. Utviklingsbistand er også nødvendig for å sette inn tiltak knyttet til klimatilpassing innen landbruk og naturressursforvaltning. 70 prosent av yrkesaktive kvinner jobber innenfor landbruksnæringen. Klimatilpassing er således et av de viktigste tiltakene for å forbedre levekår for kvinner og familier ute på landsbygda.
Beskjeden vår til kvinnene i Afghanistan på den internasjonale kvinnedagen 8. mars, er at vi ikke kommer til å gi opp kampen selv om situasjonen for det afghanske folket er desperat, arbeidsvilkårene våre er vanskelige, og Taliban ikke ser ut til å ville endre på den reaksjonære og kvinnefiendtlige politikken sin. Kvinnene og jentene i Afghanistan er ikke glemt, og vi er forberedt på å stå løpet ut sammen med dem – gjennom fortsatt langsiktig støtte og solidaritetsarbeid, helt til kampen for like rettigheter er vunnet.
Les om våre kvinne-eide og kvinnedriftede helseklinikker på landsgbygda her!
