Vinteren i Afghanistan setter livene til de aller fattigste i fare

Mens vinteren mange steder i verden forbindes med glede, er situasjonen en helt annen for store deler av befolkningen i Afghanistan. Her bringer vintermånedene med seg livstruende utfordringer, særlig for de mest sårbare gruppene i samfunnet. 

Hvilke utfordringer medfører vinteren? 

Vinteren blokkerer ikke bare de fleste veiene midlertidig, men skaper også store helse- og levekårsutfordringer for barn, gravide kvinner og eldre. Sykdomsutbrudd øker, tilgangen til helsehjelp reduseres, og kulde i kombinasjon med fattigdom forsterker lidelsene. 

Vår levekårsundersøkelse, gjennomført som en del av det Norad-finansierte programmet Empowering Rural Afghanistan II, viser at allerede før vinteren setter inn har 46 % av husholdningene vanskeligheter med å nå frem til helsehjelp. I fjellområder, som Raghestan og Yawan-distriktene i Badakhshan, tar reisen ofte mer enn to til tre timer på godt føre. Når snø blokkerer veiene om vinteren, blir reiseveien både lengre og farligere. Det finnes flere dokumenterte tilfeller der gravide kvinner og alvorlig syke pasienter har mistet livet i forsøket på å nå frem til nærmeste sykehus.  

De økonomiske utfordringene på den afghanske landsbygda blir også mer akutte i vintermånedene. Med en gjennomsnittlig årsinntekt på kun 90 838 afghani oppgir 94 % av husholdningene at de ikke har tilstrekkelige inntekter til å dekke grunnleggende behov. Situasjonen forverres ytterligere for familier som er avhengige av daglønnsarbeid, da kulde, snø og regn begrenser mulighetene for arbeid. Vår kartlegging viser at husholdningene i gjennomsnitt har et årlig underskudd på minst 40 000 afghani. Dette tvinger 80 % av familiene til å låne mat eller søke hjelp fra slektninger. 

Konsekvensene av klimaendringer merkes også tydelig i Afghanistan. Landets vedreserver er kraftig redusert de siste årene, og prisen på sju kilo ved ligger nå på omtrent 150 afghani, som tilsvarer to amerikanske dollar. Samtidig har stigende priser på andre nødvendige varer bidratt til å forverre levekårene. Hele 68,4 % av husholdningene oppgir at de ikke får i seg nok, eller næringsrik nok, mat, selv rett etter innhøstingssesongen (oktober – november). 

Afghanistankomiteens respons 

Afghanistankomiteen har nylig, med støtte fra Afghanistan Humanitarian Fund (AHF), gjennomført vinterhjelpstiltak for 1 630 sårbare husholdninger i provinsene Badakhshan, Panjshir og Parwan. Dette er en del av våre humanitære programmer. 

Hver husstand mottok en sum penger samt tepper, noe som har gjort det mulig å dekke behov for vinterklær, brensel og andre nødvendigheter. 

Tilbakemeldinger fra lokalsamfunnet 

En kvinne i Panjshir, Saifora, sier: ”Jeg tar vare på ti foreldreløse barn uten noen støtte. Seks av dem er barna til min eldste sønn, og fire er barna til min andre sønn. Med kontantstøtten jeg har mottatt, har jeg tenkt å kjøpe mat, sko og brensel til ovnen.”  

«NAC gjennomførte en hus-til-hus-undersøkelse for å identifisere familier som trengte vinterhjelp,» utdyper Mohammad Juma, en innbygger i landsbyen Deh Bala i Parwan-provinsen. ‘Lokalsamfunnet vårt mangler ressurser til å dekke de grunnleggende behovene våre under den harde vinteren, så humanitær hjelp er vårt eneste håp.” 

Malak Bibi uttalte: ”Jeg har to familiemedlemmer med funksjonsnedsettelser – en med hørselshemning og en annen som har problemer med å gå. Vintrene er ekstremt kalde her, så jeg vil bruke pengene på å kjøpe kull og ved for å holde huset varmt for barna mine.” 

Afghanistankomiteen leverte vinterhjelp til 3 432 sårbare husholdninger i seks distrikter i Panjshir-provinsen i 2024. 

Behov for umiddelbar handling 

Til tross for innsatsen til Afghanistankomiteen, noen få andre humanitære organisasjoner og internasjonale givere, er hjelpen fortsatt utilstrekkelig. Millioner av afghanere står fremdeles overfor en hard vinter uten nok mat og oppvarming. Det er behov for ytterligere støtte for å nå flere husholdninger og redusere vinterrelaterte sårbarheter. Landlige og vanskelig tilgjengelige områder bør prioriteres. Samtidig er det viktig at innsatsen ikke begrenses til akutte vintertiltak. Langsiktige initiativer for å styrke bygdesamfunn er nødvendige, med mål om å forbedre levekår, sikre matsikkerhet og bygge opp motstandskraft slik at lokalbefolkningen blir bedre rustet til å takle sesongmessige og klimatiske utfordringer i fremtiden.