Afghanistan Analysts Network (AAN) er et av de mest anerkjente uavhengige analyse- og forskningsmiljøene på Afghanistan. De har publisert en omfattende rapport om helsekrisen i landet, som særlig rammer kvinner og barn hardt. I en tid preget av store finansieringskutt fra internasjonale donorer, har analytikerne Kate Clark og Fabrizio Foschini besøkt Afghanistankomiteens helseklinikker og helsesentre i Kapisa og Kabul for å se nærmere på hvordan vi jobber i en kontekst der de fleste helseindikatorene peker feil vei.
Utviklingen går feil vei
Afghanistan har regionens høyeste mødredødelighet. Verdens helseorganisasjon anslår nå 521 dødsfall per 100 000 levende fødsler. Helse var et av områdene man oppnådde store fremskritt gjennom tjue år med internasjonal tilstedeværelse i landet. Etter Talibans maktovertakelse har trenden snudd, med store bistandskutt etter republikkens fall, og ytterligere forverring etter at USA brått kuttet nesten all bistand til landet i fjor. Det førte til at over 400 helsefasiliteter måtte stenge over natten.
AAN ville undersøke om det likevel er mulig å nå kvinnene under disse forholdene. Afghanistankomiteens helseprogrammer har blitt brukt som case gjennom hele rapporten for å se nærmere på vår tilnærming, som bygger på ressurser som allerede finnes i lokalsamfunn.
Lokaltforankret og kvinneledet
Afghanistankomiteens Continuum of Care-klinikker (3C) i Kapisas «hvite områder» er små, kvinneeide og kvinnedrevne klinikker. “Hvite områder” defineres som steder der over 10 000 mennesker ikke har tilgang på kvalifisert helsehjelp innen et område på 10,000 kvadratkilometer. Ideen til kvinneeide og kvinnedrevne klinikker oppsto da vi kartla hvordan det hadde gått med jordmødre etter at de var ferdig med studiene. Vi fant ut at bare halvparten hadde formell ansettelse ved private eller offentlige sykehus og klinikker. Mange jobbet likevel hjemmefra i egne landsbyer. Klinikkene bygger en struktur rundt nettopp dette. I landsbyen Arabkhel jobber to jordmødre fra et påbygg til et privathjem bestående av to rom. Den ene jordmoren, Gul Chehra, er fra den samme landsbygda og snakker pasientenes morsmål. Lokaliseringen av klinikken tok utgangspunkt i lokale forhold, og ble etablert på motsatt side av elveleiet fra hovedveien, slik at kvinnene når frem også når flom isolerer landsbyene.
Tilpasningsevne i møte med restriksjoner
I desember 2024 forbød myndighetene all helsefaglig utdanning for kvinner, inkludert jordmor- og sykepleierutdanning. Dette var de eneste utdanningsmulighetene, etter at all annen høyere utdanning for kvinner ble stengt i desember 2022. Rapporten beskriver hvordan Afghanistankomiteen har tilpasset seg etter at helsefagskoler for kvinner ble stengt. Afghanistankomiteen klarte å få tillatelse fra Helsedepartementet til å etablere praksisordninger for kvinner som har vitnemål fra private helseinstitutter, men knapt noen praktisk erfaring. Tre måneders veiledet praksis ved våre klinikker eller på provinssykehuset gir den formelle praksisen som er nødvendig for å bli sertifisert helsearbeider. Lignende tilpasninger har blitt gjort på ulike områder der det har vært nødvendig å tenke nytt. I Badakhshan får 30 jordmorstudenter som mistet studieplassene sine, nå omskolering til å kunne jobbe som rehabiliteringsarbeidere. Og i Kapisa utdanner vi nå mannlige farmasøyter – et grep som gjør at vi klarer å holde fasilitetene og finansieringen gående frem til den dagen forbudet oppheves.
Ingen løsning på sikt
Rapporten konkluderer med at Afghanistankomiteens arbeid bidrar til å dempe konsekvensene av restriksjonene på kvinners utdanning i lokalsamfunnene vi jobber med. Det gjør vi gjennom lokal forankring, bevaring av faglige standarder og tilpasninger som sikrer tidligere investeringer i kvinners utdanning. Men vi klarer kun å dempe konsekvensene på kort- og mellomlang siktI tillegg, når det afghanske helsetilbudet er så avhengig av utenlandsk finansiering, blir kutt fra internasjonale donorer en like alvorlig trussel mot den innsatsen. AAN er tydelig på begrensningene: lokale tiltak kan ikke erstatte et nasjonalt utdanningssystem. Så lenge jenter nektes tilgang til skolegang etter sjette klasse, blokkeres rekrutteringen til helsefagene for en hel generasjon. Samtidig står kommende generasjoner i fare for å miste tilgang til grunnleggende helsehjelp. Det er den reelle krisen i det afghanske helsesystemet, og den vil få enorme konsekvenser for den afghanske befolkningen på sikt.
Les hele rapporten hos Afghanistan Analysts Network her.
