Etter tiår med krig og konflikt står Afghanistan igjen som et av verdens fattigste land. 22 millioner mennesker – halvparten av befolkningen – er avhengig av nødhjelp for å overleve. Afghanistan rammes nå av flere eksterne sjokk samtidig, uten tilstrekkelige ressurser til å håndtere dem. Konflikten mellom Pakistan og Afghanistan har ført til stengte grenser, lammet import og kuttet eksportmarkedet for afghanske bønder. Det driver prisene opp på importert mat, medisiner og andre livsnødvendige varer, og inntektene ned for en befolkning som allerede lever på eksistensgrensen.
Den pågående krigen mot Iran forsterker krisen, og gjør det vanskeligere for bistands- og humanitære organisasjoner å få inn livsviktige forsyninger. Det bidrar til at underernæringen blant kvinner og barn er anslått å nå nesten 4,9 millioner i 2026, et nytt rekordnivå.
Klimaendringene forsterker krisen ytterligere, med tørke, flom og andre naturkatastrofer som truer matsikkerheten i et land der 70 prosent av befolkningen lever av landbruk og husdyrhold.
Siden slutten av 2023 har 5,5 millioner afghanere blitt returnert fra Pakistan og Iran – de fleste med tvang, og uten mulighet til å ta med seg det de hadde bygget opp over flere tiår. De ankommer tomhendte og blir tatt imot av lokalsamfunn som allerede lever på eksistensgrensen. Afghanske myndigheter mangler både teknisk kompetanse og finansielle ressurser til å møte disse strukturelle utfordringene.
I dette landskapet vedtar Afghanistankomiteen en ny strategi for 2026–2030. Bakteppet preges av dramatiske internasjonale bistandskutt, og en dyp økonomisk krise som forsterkes av stengte grenser og sanksjoner mot Taliban regimet. Kvinner og jenter utsettes for systematisk undertrykkelse og ekskludering, og Taliban er ansvarlig for alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Afghanistankomiteen har stått i solidaritet med det afghanske folket siden 1980. Det skal vi fortsette med. Den nye strategien er bygget på det samme grunnlaget som alltid har vært kjernen i vårt solidaritetsarbeid: Det afghanske folkets frihet og selvstendighet.
Afghanistan har en av verdens yngste befolkninger. Derfor er det avgjørende at vårt arbeid bidrar til å skape håp og troen på en bedre fremtid. Dette gjør vi gjennom lokalt ledet utvikling der lokalsamfunn selv definerer sine behov, og er med å utvikle varige løsninger som styrker deres selvstendighet. Vi jobber for at våre programmer skal gi afghanske kvinner og menn, og jenter og gutter, inspirasjon, styrket selvtillit og konkrete verktøy til å forme sine egne liv og bygge levedyktige lokalsamfunn. Afghanistankomiteen mener Norge og verden bør fortsette en kontaktlinje med myndighetene, for å gi et tydelig signal på at det afghanske folket ikke er overlatt til seg selv. I tillegg er en politisk dialog en erkjennelse av at Afghanistans mange kriser ikke kan løses alene av bistand, men gjennom en bærekraftig politisk løsning.
Afghanistankomiteens visjon for den nye strategien er:
Et fredelig Afghanistan der lokalsamfunn overvinner fattigdom og bistandsavhengighet, og der menneskene lever i et inkluderende og rettferdig samfunn.
Dette reflekterer vår vedvarende solidaritet gjennom de siste 46 årene. Det er også forpliktelse til å investere i en felles fremtid sammen med det afghanske folket.
Uttalelse fra Afghanistankomiteens årsmøte, 6. juni 2026.
