På Afghanistankomiteens hovedkontor i Kabul jobber Sayed Ehsan. Som viselanddirektør og direktør for støttetjenester har Ehsan blant annet ansvaret for kontorets syttito ansatte.
– Det som inspirerte meg til å begynne å jobbe for Afghanistankomiteen var omdømmet til organisasjonen, deres langvarige arbeid i landet og solidariteten NAC har med det afghanske folket. Det er derfor jeg har jobbet så lenge her, nettopp på grunn av målet om å heve livskvaliteten på den afghanske landsbygda og områdene vi fokuserer på, nemlig langsiktig utvikling gjennom helse, utdanning og matsikkerhet.
Sayed er fra Kabul, men flyttet til Peshawar i Pakistan hvor han jobbet i 18 år på grunn av situasjonen i Afghanistan på den tiden. Sayed og familien hans flyttet tilbake til Afghanistan i 2002, under Hamid Karzais presidentperiode.
– Før jeg ble med i Afghanistankomiteen jobbet jeg for en fransk NGO i Peshawar. I 1998 hørte jeg at Afghanistankomiteen så etter en regnskapsfører for kontoret i Kabul – som passet med min bakgrunn i økonomi og finans. Så jeg var veldig fristet til å søke på stillingen, som jeg senere fikk. Og deretter utviklet det seg derifra, forklarer Ehsan.
Ansvarsområder på kontoret
Sammen med landdirektøren og internrevisoren, er Ehsan også ansvarlig for Afghanistankomiteens antikorrupsjonsstrategi. Antikorrupsjonsstrategien innebærer blant annet at Ehsan gir opplæring i antikorrupsjon til komiteens ansatte, og jobber med oppfølgingen av strategiens resultater.
– På Afghanistankomiteens hovedkontor her i Kabul trer jeg inn som landdirektør når Terje enten er utilgjengelig eller utenlands. Utover det er mitt hovedansvar å følge opp komiteens daglige virke innen administrasjon, logistikk, humanitære ressurser og våre IT-avdelinger, slik at vårt arbeid blir utført i henhold til plan og strategi.
Pågående programmer i Afghanistan
Til tross for situasjonen i landet, fortsetter prosjektene innen utdanning, helse og matsikkerhet i de provinsene og distriktene som Afghanistankomiteen er aktive i. Faryab er det et omfattende program i gang, i samarbeid med Dansk Folkehjelps avdeling for afghansk rehabilitering og teknisk trening (DAARTT). I likhet med Afghanistankomiteen, jobber organisasjonen med langsiktig bistand til landet, med særlig fokus på utdanning. Siden januar har vi sammen jobbet med Rettferdig tilgang til kvalitetsutdanning-prosjektet, som skal inkludere barn fra alle de forskjellige delene av provinsen.
– I Badakhshan har vi flere pågående Global Partnership for Education (GPE) prosjekter, som støttes av FNs Barnefond (UNICEF). Disse prosjektene vil pågå over de neste to årene. Et annet prosjekt med fokus på utdanning er forskningsprogrammet Education Equity and Quality programme (EEQAP), som finansieres av NORAD og Washington Universitetet i St. Louis. Programmet sikter på å forbedre undervisningsmetodikken på barneskolene, forklarer Ehsan.
Sayed forklarer også at Afghanistankomiteen kommer til å ha enda flere prosjekter framover som fokuserer på jenters utdanning, særlig i Ghazni-provinsen. Dette er særdeles viktig i disse tider ettersom de eldre jentene fremdeles ikke får lov til å gå på skole. Komiteen har også flere prosjekter i andre viktige områder i Afghanistan om dagen.
– ERA (Empowering Rural Afghanistan), som har pågått i Badakhshan, Ghazni, Faryab, Paktia og Jalalabad er nå i sin sluttfase. ERA, som støttes av NORAD, er et utviklingsprosjekt som sikter på å forbedre et bredt spekter av viktige områder i Afghanistan. Prosjektet fokuserer på forbedringen av naturressursforvaltning (NRM), på forebygging og håndtering av naturkatastrofer (DRR), matsikkerhet og utdanning, sier Ehsan.
I tillegg er menneskerettigheter, klimaendringer, dialog og konflikttransformasjon, og kjønnsfokus tverrgående temaer innenfor alle satsningsområdene. Afghanistankomiteen har nå søkt om videre støtte og en forlengelse av prosjektet ut 2022, kalt ERA+.
Store humanitære behov
På grunn av den ekstraordinære situasjonen landet nå befinner seg i, har Afghanistankomiteen flere humanitære nødhjelpsprosjekter i samarbeid med blant annet FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Som del av dette samarbeidet har komiteen flere pågående matsikkerhetsprosjekter i Badakhshan, Ghazni, Kapisa, Panjshir og Parwan.
– Forhåpentligvis får vi gang slike prosjekter i enda flere provinser. Hovedkomponenten av dette prosjektet er utdelingen av frø og gjødsel til sårbare bønder. Vi har også flere pågående humanitære nødhjelpsprosjekter i samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA), både i Badakhshan og i Ghazni. I tillegg til dette, skal vi i løpet av de neste månedene utføre det vi kaller ‘Mat-for-arbeid’-programmer, som støttes av Verdens matvareprogram (WFP).
Dagens utfordringer og hindre
Ehsan forklarer i detalj om hvordan den pågående bankkrisen i landet er et betydelig problem akkurat nå. Alt Afghanistankomiteen gjør med tanke på innkjøp og utbetaling av lønn må gjøres med kontanter. Distribusjon og transport av store mengder kontanter ut til regionskontorene for å finansiere NACs prosjektene og lønn til de ansatte, er en utfordrende og risikofull prosess.
– Dette skaper også andre utfordringer for arbeidet vårt for til Afghanistans fremtid. Den stadig forverrede økonomiske sitasjonen gjør at vi må velge hvem som skal få hjelp gjennom våre nødhjelpsprosjekter. Det er utrolig vanskelig valg å ta. I en landsby har vi kanskje kapasitet til å hjelpe ti, femten eller tjue familier, hvor samtidig kanskje åtti andre familier blir overlatt til seg selv. Vi har rett og slett ikke kapasitet til å nå ut til alle i alle lokalsamfunn, sier Ehsan.
Syn på fremtiden
– Jeg kommer til å bli værende her i Afghanistan og fortsette arbeidet for den fattige befolkningen her. Dette er mitt mål i livet. Jeg er ikke for at alle skal forlate landet, særlig de som er utdannet. Hva vil skje med de fattige i dette landet hvis alle de utdannede, kvalifiserte og erfarne menneskene drar? Hva vil da være fremtiden til Afghanistan? Landet vil da ikke ha en fremtid hvis det skjer – nettopp derfor blir jeg værende.
