Afghanistanuka 2026
Beyond the Stalemate –
Exploring Options
Fem år etter Talibans maktovertakelse styres Afghanistan gjennom et stadig mer konsolidert system av totalitær kontroll under Det islamske emiratet. Samtidig som det er økt spenning med Pakistan, og ingen tegn til ytterligere internasjonal anerkjennelse, forholder de fleste andre regionale aktører seg pragmatisk til Taliban. Blant vestlige myndigheter går den generelle utviklingen i retning av økende de facto-normalisering, delvis drevet av migrasjonskontroll. Mens noen tar til orde for en mer prinsippfast tilnærming, hevder andre at isolasjon har gjort lite for å endre Talibans politikk på utdanning og andre grunnleggende menneskerettigheter. De humanitære behovene forblir enorme – forsterket av naturkatastrofer og konsekvensene av klimaendringer. Og samtidig som internasjonal finansiering krymper, blir millioner av afghanere tvangsreturnert fra nabolandene, noe som legger ytterligere press på allerede pressede lokalsamfunn og offentlige tjenester.
Mot dette bakteppet står en ung generasjon – som utgjør et flertall av Afghanistans befolkning – overfor uante restriksjoner, begrensede muligheter og økende usikkerhet om fremtiden. Til sammen reiser disse utviklingstrekkene ikke bare grunnleggende spørsmål om Afghanistans videre kurs, men også om effektiviteten og bærekraften til dagens tilnærminger til utvikling og til arbeidet med å sikre økt respekt for humanitær verdighet og rettigheter.
Afghanistan nærmer seg et vendepunkt, ett som krever ny analyse, ærlige refleksjoner og fornyede diskusjoner og dialog. I hjertet av Afghanistanuka 2026 ligger et enkelt, men presserende spørsmål: Hvis dagens tilnærminger ikke leverer de ønskede resultatene, hva bør vi da gjøre annerledes?
Ved å samle ulike perspektiver og oppmuntre til åpen og kritisk diskusjon søker Afghanistanuka ikke bare å forstå dagens situasjon, men også å bidra til en mer opplyst og fremtidsrettet samtale om Afghanistans fremtid.
From armed conflict to climate risk
11:30-13:00
Samarbeidspartner: Nupi
Sted: Nupi, Rosenkrantz’ gate 22, Oslo
Lunsj vil bli servert fra 11:30 og programmet begynner 11:45
Afghanistan is the world’s sixth most climate-vulnerable country and among the least equipped to respond, yet it stands outside international climate finance and normal diplomatic relations. This seminar asks what can be done in the meantime, and which structures on the ground can carry the work.
The Myth of Neutrality: Afghanistan’s Cultural Industries Under Occupation
18:00-19:00
Sted: Vega Scene, Hausmanns gate 28, Oslo
For over two decades, the main discourse around the Western intervention in Afghanistan has been articulated around ideas of modernisation, progress, emancipation and democracy, with youth and women as the main recipients and beneficiaries of such an endeavour. From the very early stages of the American-led occupation, this narrative lens became the justification that tightly linked the civilian presence to the military agenda thus tarnishing any pretence of neutrality of aid and development initiatives. The space of contemporary cultural production and consumption became one of the primary channels to convey the occupying forces’ political agenda through music, film, visual arts and photography. This contested arena proved to be as divisive as it was transformative.
25 years in Afghanistan
19:30-21:00
Sted: Vega Scene, Hausmanns gate 28, Oslo
At seven, Mir lived among the ruins of the Buddhas of Bamiyan. Now, 25 years later, he is a grown man in a country once again ruled by the Taliban. The BAFTA-winning documentary My Childhood, My Country followed Mir from 2002 to 2021: from a cheeky boy growing up amid the rubble of war to a successful news and sports cameraman in Kabul, with a wife and young family of his own. Then the Americans left in haste, and the Taliban retook power. 25 Years in Afghanistan reveals what happened next. With new material, the film follows Mir and his resourceful wife Shukria as they navigate an uncertain new reality, and shows how Afghans, particularly women, are coping under the Taliban regime. No film has revealed Afghanistan and Afghan life as powerfully as this.
Filmed & directed by Phil Grabsky and Shoaib Sharifi
Afghanistan Today
08:30-10:00
Sted: Henry Dunant-salen, Hausmanns gate 5, Oslo
Lett frokost vil bli servert fra 08:00
Afghanistan today receives comparatively scant attention in international media and research. Restrictions on media and on freedom of speech add to the difficulties faced by those outside (and inside) the country in keeping track of current developments. This panel will take a closer look at political, social, gender and economic dynamics of current-day Afghanistan, bringing together analysts, aid workers and journalists with recent experience in the country.
China’s involvement and influence in Afghanistan
10:30-11:30
Samarbeidspartner: Chr. Michelsen Institute (CMI), Peace Research Institute Oslo (PRIO)
Sted: Henry Dunant-salen, Hausmanns gate 5, Oslo
China’s relationship with Afghanistan is deeply embedded in the broader China-Pakistan-Afghanistan geopolitical landscape. While Afghanistan is far less important to China economically than Pakistan, it has significant strategic relevance due to its location, security implications, and potential role in regional connectivity. China has maintained diplomatic engagement with the Taliban since 2021 and, although limited, continued official and private investments in mining, energy and infrastructure. Terrorist attacks and the low intensity war between Pakistan and Afghanistan challenges Chinese investments, influence and non-interference policy in what has become a highly volatile region.
Mobilisation and Women’s Access to Justice in Afghanistan
14:00-15:30
Samarbeidspartner: Menneskerettighetsfondet (NHRF), Raoul Wallenberg Institute (RWI)
Sted: Henry Dunant-salen, Hausmanns gate 5, Oslo
Afghanistan is facing one of the world’s most severe human rights crises. Since the Taliban’s return to power five years ago, women and girls have faced unprecedented restrictions on their access to justice, legal representation, education, employment, and public life. At the same time, Afghan women and men, both inside and outside the country, have continued to document violations, advocate for women’s rights, and seek pathways to justice and accountability. This panel brings together leading human rights defenders and experts to explore what access to justice means in Afghanistan today. The discussion will connect developments inside Afghanistan with international accountability efforts, while placing the experiences, leadership, and resilience of Afghan women at its centre. By highlighting both the current challenges and ongoing initiatives, the panel aims to deepen understanding of how justice and accountability can be pursued under extraordinarily critical circumstances and critically examine how different actors can support these efforts.
Beyond the Stalemate: Official Opening of Afghanistan Week 2026
18:00-19:30
Sted: Henry Dunant-salen, Hausmanns gate 5, Oslo
Mer info kommer.
Building Horizons for Afghanistan – A future beyond sanctions and isolation
08:30-10:00
Samarbeidspartner: CMI – Martti Ahtisaari Peace Foundation
Sted: Kulturhuset, Youngs gate 6, Oslo
Lett frokost vil bli servert fra 08:00
Afghanistan has one of the youngest populations in the world. Whether young people find work and a stake in their society will shape the country’s stability for decades – and, as in many countries with a growing youth cohort, the alternative is migration, marginalisation and vulnerability to radicalisation. Job creation is not only a development issue but a peace and security issue. Beneath the headlines, young Afghan entrepreneurs are creating jobs and livelihoods – in microbusinesses, start-ups and youth-led initiatives across the country. Many of them do so with skills and networks gained abroad, as millions of Afghans have returned in recent years. But they operate under limits they cannot change on their own: sanctions and banking restrictions that cut them off from payments and trade finance, an almost complete absence of investment capital, and an international community that has largely withdrawn since 2021. This session gives young Afghan business owners the floor first. They will describe the current moment as they see it – what is possible, what is not, and what kind of support actually makes a real difference. International stakeholders then respond: what can donors, development banks and the private sector realistically do within today’s constraints, and where do the constraints themselves need to change? The discussion also speaks to a Norwegian debate. Prosjekt Vendepunkt, the government’s review of Norwegian development policy, has put job creation forward as a priority for Norwegian aid. Afghanistan is a test of what this means. Is it possible to invest in youth and the private sector in Afghanistan?
Keeping higher education alive in Afghanistan
10:30-12:00
Samarbeidspartner: Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH)
Sted: Kulturhuset, Youngs gate 6, Oslo
For almost five years, girls and women in Afghanistan have been denied access to education beyond primary school. Afghanistan remains the only country in the world where girls and women are formally excluded from secondary and higher education. More than 2.4 million girls are currently unable to attend secondary school, while women have been barred from universities since 2022. Today’s crisis is deep, rooted in a political battleground over modern education and shaped by struggles over curriculum, tradition, ideology and religion. But education has not stopped. Across Afghanistan and beyond its borders, students, educators and organizations are developing alternative ways for women and girls to continue learning, from community-based and home-based education to online learning, non-formal education and opportunities to study abroad. This seminar will explore the current status of education in Afghanistan and what can be done differently moving forward. How are alternative pathways keeping learning alive? What does quality and relevant education look like in the current context? And what can donors, policymakers and education actors do to support these efforts?
Å sende penger hjem til Afghanistan: Dialog om motivasjon, forventninger og hva pengeoverføringer bidrar til
17:00-19:00
Sammarbeidspartner: Nansen Fredssenter
Sted: Kulturhuset, Youngs gate 6, Oslo
Afghanistan er det landet som mottar mest penger gjennom private overføringer fra Norge. I 2025 var det 414 millioner kroner som ble sendt fra privatpersoner i Norge til privatpersoner i Afghanistan. Disse bidragene til slekt og venner utgjør mer enn utviklingsbistand og har stor betydning for de som mottar i et land med kriser på mange fronter. Vi inviterer til scenedialog med norsk-afghanere som deler hva som motiverer til å sende penger, hvilke forventninger de møter, hva pengene bidrar til og hvordan det å sende penger påvirker livet i Norge. Publikum blir invitert inn i dialogen for å dele sine refleksjoner og erfaringer. Dialogen holdes på norsk. Arrangementet er gratis.
Despite restrictions: How Afghan Women Sustain, Resist and Build Peace in Afghanistan
08:30-09:30
Samarbeidspartner: Norad
Sted: Norad, Bygdøy allé 2, Oslo
Lett frokost vil bli servert fra 08:00
Mer info kommer.
Panel
Etter hvert som panelister til de ulike seminarene bekreftes, vil biografiene deres bli lagt til på denne siden.
Alex Virtanen har jobbet i CMI – Martti Ahtisaari Peace Foundation som leder for Asia-avdelingen siden 2024. Fra 2013 til 2024 var han stasjonert i Asia, der han hadde flere lederstillinger, blant annet som landdirektør for Geneva Call på Filippinene, i Thailand og i Afghanistan. Han var også programleder og leder av feltkontor i Nonviolent Peaceforce, der han arbeidet for å støtte fredsprosessen i Mindanao på Filippinene. Virtanen har en mastergrad i statsvitenskap fra University of Amsterdam, med vekt på konfliktløsning og styresett.
Amanullah Mojadidi er en konseptuell kunstner, forfatter og forsker. Han har stilt ut internasjonalt, blant annet ved LindenMuseum-Stuttgart, Imperial War Museum-London, Times Square-NYC, den 3. Dhaka Art Summit, den 12. Havana-biennalen, den 3. Asia Triennial Manchester, den 1. Kochi/Muziris-biennalen og dOCUMENTA. Blant publikasjonene hans er The Exhibition i The Routledge Handbook of Contemporary Art in Global Asia (2023), The Art of Conflict Chic: Imagined Geographies & the Search for a Post-Orientalist Identity i Conflict & Compassion: A Paradox of Difference in Contemporary Asian Art (2016), Home and What Can One Say About Living in Kabul? i One Story, Thirty Stories: An Anthology of Contemporary Afghan-American Literature (2010), og Humanitarians with Guns: Globalized Rights, Cultural Space, & Militarized Aid in Afghanistan i Challenges and Paths to Global Justice (2007). I 2012 ble han valgt ut som TED Fellow for den subversivt kritiske karakteren av sin kunstneriske praksis mens han bodde i Kabul, og han arbeider for tiden med en doktorgrad i antropologi som utforsker hvordan afghansk samtidskunstnerisk praksis er uløselig knyttet til erfaringer med invasjon, okkupasjon og NGO-isering.
Arne Strand har en doktorgrad i Post-war Recovery Studies, hvor han studerte koordinering av humanitær bistand i komplekse krisesituasjoner. Forskningen hans fokuserer på bistandskoordinering, tvungen migrasjon og reintegrering, fredsbygging og reform av sikkerhetssektoren, samt humanitær bistand og utviklingsbistand. Strand har vært teamleder for flere evalueringer og forskningsprogrammer i og om Afghanistan. Han har omfattende ledelseserfaring fra frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, og har også vært involvert i å utvikle ledelses- og fagkompetanse i afghanske frivillige organisasjoner og fredsbyggingsorganisasjoner.
Aziz Hazara bor og arbeider i Berlin. Hazara er en tverrfaglig kunstner som arbeider på tvers av ulike medier, inkludert fotografi, video, lyd og multimedieinstallasjoner. Verkene hans utforsker temaer som overvåking, materiell kultur og forsyningskjeder i lys av maktforhold, geopolitikk og panoptikon. Arbeidene hans har vært vist i en rekke gruppeutstillinger, blant annet To Carry på den 16. Sharjah-biennalen, Sharjah, De forente arabiske emirater (2025); den 18. Biennale de l’Image en Mouvement: A Cosmic Movie Camera på Centre d’Art Contemporain, Genève (2024); Is It Morning for You Yet? på den 58. Carnegie International, Pittsburgh (2022); Penumbra, Venezia (2022); Busan-biennalen (2020); og NIRIN på den 22. biennalen i Sydney (2020). Verkene hans finnes i offentlige samlinger ved institusjoner som Tate Modern, London; SMAK, Gent; Guggenheim Abu Dhabi; KNMA, New Delhi; Sharjah Art Foundation; og Carnegie Museum of Art, Pittsburgh.
Cedric de Coning er forskningsprofessor ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Forskningen hans handler om hvordan FN og andre multilaterale institusjoner mer effektivt kan opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Som tidligere sørafrikansk diplomat og FN-fredsbevarer har han hatt ulike rådgivende roller for Den afrikanske union og FN, blant annet i generalsekretærens rådgivende styre for FNs fredsbyggingsfond.
Charity Watson er rådgiver for klima, fred og sikkerhet ved FNs Assistance Mission i Afghanistan (UNAMA). Hun har arbeidet i Afghanistan i over ti år med politiske og sikkerhetsmessige, humanitære og miljømessige spørsmål og før det i Øst-Afrika og Midtøsten. Hennes nåværende arbeid er rettet mot skjæringspunktet mellom klimaendringer, fred og sikkerhet. Det omfatter å fremme dialog og samhandling med afghanske aktører om klima- og vannspørsmål, blant annet med Talibans de facto-myndigheter, å støtte regionalt samarbeid om grensekryssende vannressurser, og å håndtere klimarelaterte sikkerhetsrisikoer og muligheter for fredsbygging i Afghanistan. Watson er utdannet summa cum laude i internasjonale relasjoner ved University of Colorado og har en mastergrad i miljøstyring og politikkutforming fra Graduate Institute i Genève.
Claire Buckley er Irlands ambassadør til Norge og har hatt stillingen siden 2023. Fra Oslo dekker hun også Island. Tidligere var hun Irlands ambassadør til Sierra Leone, Liberia og Guinea. I det irske utenriksdepartementet i Dublin har hun hatt flere sentrale stillinger, blant annet som personalsjef, nestleder for enheten som arbeider med irer i utlandet (Irish Abroad Unit), og assisterende protokollsjef. Hun har en videreutdanning i juridiske fag fra Technological University Dublin.
Farzana Kochai har over åtte års erfaring med utviklingsarbeid og humanitær innsats, særlig innen politikkutforming, påvirkningsarbeid og samarbeid med ulike aktører. Hun er tidligere medlem av det afghanske parlamentet (Wolesi Jirga), der hun ble valgt inn som 26-åring og var en av de yngste representantene på den tiden. Som representant ledet hun arbeidet for økt likestilling, var leder for kontrollkomiteer og skaffet midler til tiltak rettet mot kvinner og minoriteter. Hun representerte kochifolket, en nomadisk folkegruppe som ofte er utestengt fra nasjonal politikk, og kjempet for interessene deres. Hun flyttet til Norge i 2021, der hun blant annet har fullført en mastergrad i globale utviklingsstudier ved NMBU, vært praktikant i Flyktninghjelpen og jobbet frivillig med humanitære spørsmål og utviklingsspørsmål i lokale organisasjoner. Hun fortsetter å kjempe for afghanske kvinner og jenter gjennom internasjonale medier og sivilsamfunnet.
Francesca Recchia er uavhengig forsker, pedagog og forfatter. Hun interesserer seg for de geopolitiske dimensjonene ved kulturarv og kulturelle prosesser i land preget av konflikt, og fokuserer på kreativ praksis i kontekster med ulike maktstrukturer. Arbeidet hennes er forankret i dekolonialitet og radikal pedagogikk. I løpet av de siste to tiårene har Francesca arbeidet i ulike roller i Palestina, Pakistan, India, Kashmir, Irak, Syria, Jemen og Afghanistan. I mange år var hun fungerende direktør ved Afghan Institute for Arts and Architecture, og nå er hun leder for påvirkningsarbeid og kommunikasjon i Afghanistankomiteen.
Hasina Shirzad er en afghansk journalist, forsker og menneskerettighetsforkjemper med base i Norge. Hun har en mastergrad i journalistikk fra OsloMet – storbyuniversitetet og har bakgrunn fra journalistikk, forskning og engasjement i det sivile samfunn. Hennes interesser omfatter menneskerettigheter, ytringsfrihet, kvinners rettigheter og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Hun har skrevet om og bidratt i debatter om menneskerettigheter og mediefrihet, og har erfaring som ordstyrer for offentlige samtaler og arrangementer.
Dr. Huma Saeed er kriminolog med spesialisering i overgangsjustis, kjønnsrettferdighet og ansvarliggjøring etter konflikt. Hun er Senior Transitional Justice Fellow ved City University of New York og adjunkt ved Universitetet i Bologna. Hun er også landrådgiver for MADRE, en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Med over 25 års erfaring innen menneskerettigheter og overgangsjustis har hun vært ekspert og konsulent for FN, EU og andre internasjonale organisasjoner, og har bidratt i politikk- og ekspertfora om rettferdighet i land etter konflikt. Hun har en doktorgrad i kriminologi fra KU Leuven, en mastergrad i menneskerettigheter fra London School of Economics og en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of Maryland, Baltimore County. Forskningen og publikasjonene hennes omhandler overgangsjustis, økonomisk kriminalitet og statskriminalitet, kjønnsrettferdighet og myndiggjøring av ofre. Hun er registrert ekspert hos Justice Rapid Response.
Ibraheem Bahiss bor i Kabul og har over tolv års erfaring fra arbeid med Afghanistan. Han er senioranalytiker for Afghanistan i International Crisis Group (ICG), en internasjonal organisasjon som analyserer konflikter og gir råd om hvordan de kan forebygges, håndteres og dempes. Han har tilbrakt mye tid i Afghanistan siden 2013, og siden april 2022 har han ledet ICGs landkontor og hatt ansvar for de lokale forskerne. Bahiss har bachelorgrader i statsvitenskap og rettsvitenskap og en mastergrad i rettsvitenskap fra University of Waikato på New Zealand.
Iiris Niemelä har jobbet i CMI – Martti Ahtisaari Peace Foundation siden 2022, hvor hun har hatt både programfaglige og institusjonelle stillinger. I dag bidrar hun til CMIs engasjement i Afghanistan og Sentral-Asia, med særlig vekt på Afghanistan og dagsordenen for ungdom, fred og sikkerhet (YPS). Som YPS-ansvarlig i CMIs Asia-team er hun særlig opptatt av å styrke ungdoms meningsfulle deltakelse og gi dem større innflytelse i beslutningsprosesser. Før hun begynte i CMI, har Niemelä hatt stillinger i både offentlig og privat sektor, blant annet i Utenriksministeriet i Finland i Helsingfors og ved Finlands ambassade på Kypros. Hun er også engasjert i finske og internasjonale ungdomsorganisasjoner, og har praktisk erfaring med interreligiøs dialog og med tiltak som bringer unge fra ulike bakgrunner sammen. Både den faglige og den frivillige erfaringen har styrket engasjementet hennes for inkluderende fredsbygging og for å gi unge mulighet til å påvirke de beslutningene og prosessene som berører livene og lokalsamfunnene deres. Niemelä har en mastergrad i fred, mekling og konfliktforskning fra Universitetet i Tampere. Arbeidsspråkene hennes er finsk, engelsk og spansk.
Kaja Borchgrevink er seniorforsker ved PRIO, og interesserer seg for religion og utvikling, bistandspolitikk og hverdagsreligiøsitet blant muslimer i Norge – ofte med fokus på kjønn og transnasjonale perspektiver. Borchgrevink har bakgrunn fra utviklingsstudier og praktisk utviklingsarbeid i Sør-Asia, og har forsket på religiøs utdanning i Afghanistan og Pakistan, samt de transnasjonale forbindelsene mellom religiøse skoler (madrasaer) i de to landene. Tidligere forskning omfatter også studier av forholdet mellom sivilsamfunn og fredsbygging i Afghanistan, med fokus på religiøse grupper og nettverk.
Karim Merchant er spesialist på konfliktsensitiv landsbygdutvikling og programledelse, med 27 års erfaring fra Afghanistan og Sentral-Asia. Han har jobbet direkte for lokale og internasjonale frivillige organisasjoner, FN-organer og bilaterale institusjoner, og er i dag frilanskonsulent. For tiden arbeider han som programutviklingsspesialist innen naturressursforvaltning, matsikkerhet og utvikling av klimasmart landbruksprogrammering, samt med monitorering, evaluering og konsekvensvurdering av tverrsektorielle programmer i skjøre kontekster. I tillegg er han gjesteforeleser (Visiting Senior Lecturer) om skjøre og konfliktrammede stater ved NORAGRIC/NMBU i Norge.
Katja Mielke er politisk sosiolog og seniorforsker ved det tyske bicc – Bonn International Centre for Conflict Studies, der hun for tiden leder et prosjekt om transregionale prosesser for (dis)sammenfiltring i Afghanistan: lokale perspektiver på BRI (Belt and Road-initiativet). Forskningen hennes tar for seg det politiske i skjæringspunktet mellom konflikt, migrasjon og utvikling, med tematisk fokus på forholdet mellom stat og samfunn, lokal styring, grense- og ressurspolitikk, og med regionalt fokus på Sør-, Sentral- og Vest-Asia. Mellom 2022 og 2025 var hun fast ekspertmedlem av den tyske forbundsdagens enquete-kommisjon «Lærdommer fra Afghanistan for Tysklands fremtidige nettverksbaserte engasjement».
Kawoon Khamoosh er en afghansk journalist, dokumentarfilmskaper og produsent som jobber som Senior Broadcast Journalist i BBC World Service. Han holder hovedsakelig til i London, og arbeidet hans handler særlig om konfliktrapportering og gravejournalistikk om det skiftende sosiale og politiske landskapet i Afghanistan.
Dr. Lauryn Oates er daglig leder i Right to Learn Afghanistan, en kanadisk organisasjon som jobber for at afghanske kvinner og jenter skal få utøve retten til utdanning. Hun leder også Alliance for the Education of Women in Afghanistan, et globalt nettverk med over 130 aktører som arbeider for bærekraftige systemer for utdanning av god kvalitet. Oates har jobbet med bistandsorganisasjoner, multilaterale organisasjoner og myndigheter over hele verden, der hun har utviklet og gjennomført utdanningsprogrammer, styrket utdanningssystemer, bidratt til utdanningspolitikk og arbeidet for likestilling, særlig i konfliktrammede land. Hun er tildelt flere priser og utmerkelser, blant annet Queen Soroya Award fra 8am Media. Hun har en bachelorgrad i internasjonal utvikling fra McGill University, en mastergrad i menneskelig sikkerhet og fredsbygging fra Royal Roads University og en doktorgrad i språk- og literacy-opplæring fra University of British Columbia.
Liv Kjølseth er statsviter med hovedfag fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i internasjonale relasjoner. De siste 20 årene har hun hatt stillingen som generalsekretær i Afghanistankomiteen. Før hun begynte i Afghanistankomiteen var hun informasjons- og påvirkningsrådgiver for Rettferdighet for Det Kurdiske Folk. Hun har tidligere arbeidet for Utlendingsdirektoratet (UDI).
Mirwais Wardak er utviklingsarbeider og forsker med nesten 25 års erfaring fra bistandsmiljøet i Afghanistan. Gjennom en rekke afghanske frivillige organisasjoner har han arbeidet med prosjekter innen menneskelig sikkerhet, lokalsamfunnsutvikling, fredsbygging, konfliktløsning og styrking av sivilsamfunnet. I dag jobber han som frilanskonsulent. Han har sin mastergrad fra Post-War Recovery Unit ved University of York (2005).
Mustafa Himmati er leder for kunnskapsforvaltning i Afghanistankomiteen i Oslo og har over ti års erfaring fra Afghanistan. I Afghanistankomiteen har han særlig arbeidet med prosjektgjennomganger, evalueringer og forskning innen flere sektorer. På utdanningsfeltet bidro han blant annet til de felles sektorgjennomgangene for utdanning i Afghanistan og til en vurdering av korrupsjonsrisikoen i det afghanske utdanningsdepartementet mellom 2016 og 2019. Nylig bidro han til Afghanistankomiteens skolestudie fra Faryab (2025), bestilt av Afghanistanutvalget. Studien kartla tilstanden til skoler i Faryab som ble finansiert med norske bistandsmidler mellom 2006 og 2021. Han har to mastergrader innen utdanning fra University of Bristol i Storbritannia og Indonesia University of Education (UPI) i Bandung, Indonesia.
Nasrin Naimy er politisk seniorrådgiver i Afghanistankomiteen, med ansvar for politisk påvirkning og strategisk kommunikasjon overfor norske myndigheter, Stortinget og media. Hun deltar jevnlig i den offentlige debatten om norsk Afghanistan-politikk. Nasrin er statsviter med bachelor fra Oxford Brookes University og master i demokratibygging fra Universitetet i Bergen. Hun har over ti års erfaring med politisk påvirkning og kommunikasjon fra sivilsamfunn, næringsliv og politikk, blant annet fra Frivillighet Norge, Biogass Norge og Samfunnsbedriftene. Hun har tidligere sittet i styret i Afghanistankomiteen og var med på å lede arbeidet med organisasjonens strategi for 2026–2030. Hun har selv besøkt Afghanistan senest sommeren 2025.
Norunn Grande er spesialrådgiver ved Nansen Fredssenter. Norunn utvikler kurs og undervisningsopplegg samt lager undervisningsmateriell, håndbøker og rapporter, fasiliterer dialog, holder foredrag og tilbyr opplæring i Norge og internasjonalt. Hun har over flere år gitt opplæring i dialog og fredelig konfliktløsning i Afghanistan og også arbeidet med afghansk diaspora i Norge. Tidligere har hun jobbet som rådgiver for den norske UNESCO-kommisjonen, som lektor ved Follo folkehøgskole, som daglig leder ved Norsk Fredssenter og senere Nansen Fredssenter. Norunn er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap og er varamedlem i styret til Afghanistankomiteen.
Orzala Nemat er en afghansk forsker og aktivist i sivilsamfunnet. Hun har doktorgrad i utviklingsstudier fra School of Oriental and African Studies (SOAS) og mastergrad fra University College London (UCL), og hun var Yale World Fellow i 2008. Nemat er ekspert på politisk etnografi og forsker på utvikling og konflikt, kjønn, styresett og grenseområder. I doktorgraden undersøkte hun hvordan lokalt styresett formes når aktører utenfra griper inn. Hun er født i Afghanistan og har bodd og arbeidet der store deler av livet, i tillegg til fjorten år som flyktning i Pakistan. Nemat har over 16 års erfaring fra utviklingsarbeid, aktivisme og kamp for kvinners rettigheter. Hun bidrar jevnlig med analyser gjennom artikler, foredrag, medieopptredener og forskning om konflikt, utvikling, kjønn og hvordan internasjonale intervensjoner påvirker lokale maktforhold. Etter å ha ledet tenketanken AREU i Kabul frem til 2022, bor hun nå i Storbritannia og leder Development Research Group (DRG), som hun selv har grunnlagt.
Rachel Reid er ekspert i menneskerettigheter, kunster, og aktivist, og skriver jevnlig for Afghanistan Analysts Network. Tidligere har hun ledet utredninger av krigsforbytelser, for Clooney Justice Foundation, og har jobbet som konsultent i FN, ICC, IDLO, the Malala Fund and Front Line Defenders. Reid jobbet i åtte år i Open Society Foundations, sist som regional direktør for påvirkningsarbeid i Midtøsten og Nord-Afrika. Hun jobbet i 13 år i BBC og kom først til Afghanistan som seniorjournalist der. Senere var hun tre år i Kabul for Human Rights Watch. Hun har en master i kunst og politikk fra Goldsmiths, University of London, og en bachelor i filosofi, politikk og økonomi fra University of Oxford.
Sayed Hussain Anosh er en afghansk menneskerettighetsforkjemper. Han er daglig leder og en av grunnleggerne av HRD+, et afghansk-ledet nettverk som jobber for menneskerettigheter, rettferdighet og ansvarliggjøring i Afghanistan. Siden 2012 har han arbeidet med menneskerettigheter, sivilsamfunn og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, blant annet som direktør for Civil Society and Human Rights Network (CSHRN). Anosh har lang erfaring med å dokumentere menneskerettighetsbrudd, drive påvirkningsarbeid og samarbeide med FN og andre internasjonale menneskerettighetsmekanismer. I dag arbeider han fra eksil for å løfte frem stemmene til afghanske menneskerettighetsforkjempere og lokalsamfunn i Afghanistan.
Terje Magnussønn Watterdal er økonom og er for tiden basert i Kabul som landdirektør for Afghanistankomiteen. Han har tidligere arbeidet som utdanningsrådgiver for myndigheter i Midtøsten og Sørøst-Asia, og som seniorekspert for ulike FN-organisasjoner i Afghanistan og andre steder i Asia. Han har hovedfagsgrader fra Universitetet i Mannheim, Tyskland, og Universitetet i St. Gallen, Sveits.
Torunn Wimpelmann er postdoktor ved Chr. Michelsen Institute (CMI), hvor hun for tiden forsker på forholdet mellom jus, religion og afghansk kjønnspolitikk og aktivisme. Hun er forfatter av boken The Pitfalls of Protection: Gender, Violence and Power in Afghanistan (University of California Press, 2017). Mellom 2014 og 2016 var hun medlem av den regjeringsoppnevnte granskningskommisjonen om Norges engasjement i Afghanistan. Hun er for tiden medlem av ekspertgruppen til granskningen av Danmarks engasjement i Afghanistan.
Yahia Baiza (PhD, FHEA) er en prisbelønnet forfatter og skribent innen utdanning, islam, Sentral-Asia- og Afghanistan-studier, persiske manuskripter og diasporasamfunn i Europa. Han har mottatt to LOSD Excellence Awards 2026, innen utdanning og global forskning (Saïd Business School, University of Oxford, 2. mai 2026), og har et sertifikat fra Guinness World Records (20. oktober 2026 i det britiske parlamentet). I 2018 vant han «Best Essay Award» under OXSCIE ved University of Oxford (19.-20. juni), og han har mottatt flere andre utmerkelser. Baiza er seniorforsker ved Aga Khan Centre, The Institute of Ismaili Studies, i London. Han er også regionredaktør for Afghanistan i Bloomsbury Education and Childhood Studies.
Zuhra Bahman er en feministisk fredsbygger og sosial entreprenør med over 20 års erfaring fra arbeid med fred, likestilling og sivilsamfunn, både i Afghanistan og internasjonalt. I dag er hun landdirektør for Search for Common Ground Afghanistan, der hun leder ett av organisasjonens største landprogrammer. Der samarbeider hun med et landsdekkende nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner og lokale partnere for å styrke sosial sammenheng, inkluderende styresett og fredsbygging forankret i lokalsamfunnet. Gjennom karrieren har Zuhra hatt leder- og rådgiverstillinger hos blant annet Search for Common Ground, UN Women, International Development Law Organization (IDLO), British Red Cross, ECPAT UK, den afghanske regjeringen og en rekke afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner. Arbeidet hennes har særlig dreid seg om fredsprosesser, kvinners rettigheter, konfliktsensitiv programutforming og styrking av sivilsamfunnet i noen av verdens mest krevende operasjonsmiljøer. Hun har også undervist ved universiteter i Afghanistan, Storbritannia og Canada, og har på eget initiativ skrevet om ulike sider ved fredsbygging. Zuhra er grunnlegger av She Makes Afghanistan, et sosialt entreprenørskap som kobler afghanske kvinnelige håndverkere og produsenter opp mot internasjonale markeder. Hun har en bachelorgrad i antropologi og jus fra London School of Economics and Political Science, en mastergrad i konflikt, sikkerhet og utvikling fra King’s College London, og en forskningsmaster (MRes) i antropologi fra University College London.
Afghanistanuka ble arrangert for første gang i 2014, og er et arrangement som holdes annethvert år, hvor politikere, journalister, akademikere og aktivister fra Afghanistan, Norge og andre land samles for å ta opp sentrale spørsmål landet står overfor. Målet er å skape et trygt rom for å dele kunnskap, erfaringer, håp og bekymringer. Debatt, aktiv lytting og det å stille spørsmål står sentralt i konseptet. Aller viktigst er målet om å skape en plattform der stemmer fra innsiden av Afghanistan blir hørt.
Siden starten i 2014 har Afghanistanuka blitt arrangert i fellesskap av Afghanistankomiteen, Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO), Chr. Michelsen Institutt (CMI) og Nansensenteret for fred og dialog. Afghanistanuka 2024 tok en status over de siste tre årene, og undersøkte utviklingen av Talibans styre, det internasjonale engasjementet med regimet, og hvordan afghanere har tilpasset seg den nye situasjonen: Konsolidering eller å streve videre? Hva er status for Talibans styringsapparat, hvilke interne splittelser finnes, og hvordan håndteres disse? Hva er kostnadene og gevinstene ved de ulike strategiene for engasjement eller ikke-engasjement? Hva driver mangfoldet av posisjoner ulike aktører inntar, og hvilke lærdommer er trukket? Hvordan ser strategier for endring og overlevelse ut inne i landet?
Les konferanserapporten fra 2024 her:
RapportAfghanistankomiteen ble grunnlagt i 1980 og er en medlemsbasert solidaritetsorganisasjon med aktiviteter i Norge og Afghanistan, samt et valgt styre og sekretariat basert i Norge. Organisasjonens formål er å arbeide sammen med det afghanske folket for å bidra til utviklingen av et fredelig Afghanistan hvor lokalsamfunn overvinner fattigdom og bistandsavhengighet, og hvor mennesker lever i et inkluderende og rettferdig samfunn; å fremme kunnskap om Afghanistan i Norge; og å fremme vennskap mellom det norske og det afghanske folket.
CMI er et uavhengig forskningsinstitutt for utvikling i Norge. Med en stab på 100 ansatte arbeider de med spørsmål som former globale utviklingstrekk, og genererer kunnskap som kan brukes til å bekjempe fattigdom, fremme menneskerettigheter og bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. Les mer her.
Nansen Fredssenter fremmer fred, menneskerettigheter, dialog og forsoning gjennom opplæring, formidling og dokumentasjon. Basert på erfaringer fra praktisk freds- og dialogarbeid på tre kontinenter har Nansen Fredssenter gjennom tre tiår utviklet vår dialogmetodikk. Deres er erfaring er at kunnskap om, tiltro til og anvendelse av dialog er en viktig forutsetning for å transformere konflikter og bygge demokratisk beredskap både når kriser inntreffer og før de eskalerer. Les mer her.
Planleggingskomiteen for Afghanistanuka har det overordnede ansvaret for programmets sammenheng og det faglige innholdet. Programkomiteen for Afghanistanuka består av:
Arne Strand har en doktorgrad i Post-war Recovery Studies, hvor han studerte koordinering av humanitær bistand i komplekse krisesituasjoner. Forskningen hans fokuserer på bistandskoordinering, tvungen migrasjon og reintegrering, fredsbygging og reform av sikkerhetssektoren, samt humanitær bistand og utviklingsbistand. Strand har vært teamleder for flere evalueringer og forskningsprogrammer i og om Afghanistan. Han har omfattende ledelseserfaring fra frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, og har også vært involvert i å utvikle ledelses- og fagkompetanse i afghanske frivillige organisasjoner og fredsbyggingsorganisasjoner.
Liv Kjølseth er statsviter med hovedfag fra Universitetet i Oslo, med spesialisering i internasjonale relasjoner. De siste 20 årene har hun hatt stillingen som generalsekretær i Afghanistankomiteen. Før hun begynte i Afghanistankomiteen var hun informasjons- og påvirkningsrådgiver for Rettferdighet for Det Kurdiske Folk. Hun har tidligere arbeidet for Utlendingsdirektoratet (UDI).
Norunn Grande er spesialrådgiver ved Nansen Fredssenter. Norunn utvikler kurs og undervisningsopplegg samt lager undervisningsmateriell, håndbøker og rapporter, fasiliterer dialog, holder foredrag og tilbyr opplæring i Norge og internasjonalt. Hun har over flere år gitt opplæring i dialog og fredelig konfliktløsning i Afghanistan og også arbeidet med afghansk diaspora i Norge. Tidligere har hun jobbet som rådgiver for den norske UNESCO-kommisjonen, som lektor ved Follo folkehøgskole, som daglig leder ved Norsk Fredssenter og senere Nansen Fredssenter. Norunn er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap og er varamedlem i styret til Afghanistankomiteen.
Torunn Wimpelmann er postdoktor ved Chr. Michelsen Institute (CMI), hvor hun for tiden forsker på forholdet mellom jus, religion og afghansk kjønnspolitikk og aktivisme. Hun er forfatter av boken The Pitfalls of Protection: Gender, Violence and Power in Afghanistan (University of California Press, 2017). Mellom 2014 og 2016 var hun medlem av den regjeringsoppnevnte granskningskommisjonen om Norges engasjement i Afghanistan. Hun er for tiden medlem av ekspertgruppen til granskningen av Danmarks engasjement i Afghanistan.
Siden starten i 2014 har Afghanistanuka blitt arrangert i fellesskap av Afghanistankomiteen, Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO), Chr. Michelsen Institutt (CMI) og Nansensenteret for fred og dialog.
Avhengig av ukens hovedtemaer inviteres organisasjoner, institusjoner og relevante aktører til å samarrangere enkeltarrangementer.
CMI – Martti Ahtisaari Peace Foundation er en uavhengig, ideell finsk organisasjon som arbeider for å forebygge og løse konflikter gjennom dialog og mekling. Organisasjonen ble grunnlagt i 2000 av Nobels fredsprisvinner og tidligere president i Finland, Martti Ahtisaari, og har siden vokst til å bli en ledende aktør innen internasjonalt fredsarbeid. Les mer her.
Menneskerettighetsfondet (NHRF) er en norsk sivilsamfunnsorganisasjon som jobber for å beskytte og fremme menneskerettighetene globalt ved å gi direkte støtte til grasrotorganisasjoner som arbeider med å forsvare menneskerettighetene. Les mer her.
Norad er et forvaltings- og fagorgan for utviklingssamarbeid og støtter Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet med å nå mål for norsk utviklingspolitikk og å fremme bærekraftig utvikling. FN sine bærekraftsmål, klimamål og menneskerettighetene ligger til grunn for Norad sitt arbeid. Les mer her.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er et uavhengig forskningsinstitutt som forsker på globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og andre forhold av interesse for norsk utenrikspolitikk. NUPI skal skape økt innsikt i mellomfolkelige spørsmål og internasjonale forhold. Les mer her.
Institutt for fredsforskning (PRIO), grunnlagt i 1959, er en uavhengig forskningsinstitusjon kjent for sin effektive kombinasjon av grunnforskning og policyrelevant forskning. I tillegg til denne forskningen driver PRIO doktorgradsutdanning og arbeider for å fremme fred gjennom konfliktløsning, dialog og forsoning, offentlig informasjonsarbeid og politikkutforming. Les mer her.
The Raoul Wallenberg Institute of Human Rights and Humanitarian Law (RWI) er en uavhengig akademisk institusjon som ble etablert ved Lunds universitet i Sverige i 1984. Instituttet kombinerer tverrfaglig menneskerettighetsforskning med utdanning, støttearbeid og utadrettet virksomhet for å bidra til bredere forståelse av, og respekt for, menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Les mer her.
Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) er en solidaritetsorganisasjon av og for studenter og akademikere. SAIH har jobbet i over 60 år for å fremme høyere utdanning og akademisk frihet som en menneskerett. Les mer her.
Stockholms internationella fredsforskningsinstitut (SIPRI) er et uavhengig internasjonalt institutt som forsker på konflikt, rustning, våpenkontroll og nedrustning. SIPRI ble etablert i 1966 og tilbyr data, analyser og anbefalinger basert på åpne kilder. Les mer her.
Fly
Nærmeste flyplass er Oslo lufthavn Gardermoen (OSL), som ligger drøyt 40 km nord for Oslo. Herfra går det tog direkte til Oslo S (Oslo sentralstasjon):
Enkelte flyselskaper flyr til Sandefjord lufthavn Torp, som ligger ca. 1 t 45 min sør for Oslo med tog og buss. Sjekk hvilken flyplass billetten din gjelder for.
Reise i Oslo
Alle arrangementene ligger i gangavstand fra Oslo S, eller noen få minutter unna med T-bane, trikk eller buss. Reiser du kollektivt, kan du kjøpe billett i Ruter-appen.
Hvor skjer det?
Afghanistanuka 2026 arrangeres på flere steder i Oslo sentrum. Alle stedene ligger sentralt og i kort gangavstand fra hverandre.
| Sted | Adresse | Kart |
|---|---|---|
| Henry Dunant-salen | Hausmanns gate 5, Oslo | Åpne i Google Maps |
| Kulturhuset | Youngs gate 6, Oslo | Åpne i Google Maps |
| Nupi | Rosenkrantz’ gate 22, Oslo | Åpne i Google Maps |
| Norad | Bygdøy allé 2, Oslo | Åpne i Google Maps |
Fullt program med tid og sted for hvert enkelt arrangement publiseres i god tid før Afghanistanuka starter.
Vi har ikke egen hotellavtale, men her er noen alternativer som ligger sentralt og i nærheten av arrangementsstedene.
Prisene i Oslo varierer mye gjennom året, så vi anbefaler å booke tidlig.
Erika Amlie Amundsen
erika.amundsen@nacaf.org
+47 909 14 069
Nasrin Naimy
nasrin.naimy@nacaf.org
+47 484 68 313
Vi sender ut praktisk informasjon om program, påmelding og arrangementer i forkant av Afghanistanuka 2026. Legg igjen e-postadressen din, så holder vi deg orientert.
Vi sender kun informasjon om Afghanistanuka. Du kan melde deg av når som helst.
Dekker dere reise- eller oppholdskostnader for deltakere?
Vi dekker kun kostnader for panelister som deltar i paneler. Hvis du deltar som en vanlig deltaker og ikke er en del av et panel, må du selv dekke reise- og oppholdskostnadene dine.
Kan jeg/min organisasjon delta i et panel?
Vi tar direkte kontakt med de som er relevante for våre paneler.