Sikkerhet for USA – ikke fred for Afghanistan: Etter 19 års kamp mot terror i Afghanistan har USA blitt enige med Taliban om en endelig uttrekning av det amerikanske militæret. Avtalen bærer preg av et USA som ønsker å trekke seg ut av Afghanistan, uavhengig av hvilke konsekvenser det får for landet de etterlater.
USA har forpliktet seg til å redusere antall soldater i Afghanistan fra 13 000 til 8 600 innen midten av juli. NATO-styrkene og andre koalisjonspartnere skal redusere sine styrker tilsvarende. Innen april 2021 skal tilbaketrekningen av resterende styrker være gjennomført.
Den eneste betingelsen for en fullstendig tilbaketrekning er at hverken Taliban, al-Qaida eller andre grupper truer amerikanske eller deres alliertes interesser. Avtalen er uklar på hvorvidt ‘allierte’ også omfatter Afghanistans myndigheter og sivile befolkning.
Doha-avtalen fastsetter at intra-afghanske forhandlinger vil starte 10.mars, ti dager etter signeringen av avtalen. Doha-avtalen nevner at disse forhandlingenes mål er en «permanent våpenhvile» og en «avtale om Afghanistans politiske fremtid».
Avtalebrudd
Allerede to dager etter at avtalen mellom USA og Taliban ble signert i Doha annonserer Taliban at de fortsetter krigføringen mot afghanske myndigheter. (til tross for at de forpliktet seg til ikke å angripe amerikanske soldater eller deres allierte.)
Taliban skal allerede ha utført 76 angrep i 24 provinser etter at avtalene med USA ble inngått. I det mest dødelige av angrepene omkom 15 afghanske soldater. USA har gjengjeldte angrepene og bombet Taliban i den sørlige Helmand-provinsen fire dager senere. Et klart tegn på at amerikanske styrker vil fortsette å støtte afghanske regjeringsstyrker.
At Taliban angrepiper regjeringssoldater, går klart imot ånden i Doha-avtalen og allerede fire dager etter avtalesigneringen er det allerede flere hindre i veien for en varig fred. Det momentet og håpet som ble skapt av voldsreduksjonen og avtalen kan allerede være tapt.
Intra-afghanske samtaler
Med sin avtale med Taliban har USA undergravd den afghanske regjeringen og gitt Taliban en diplomatisk seier. Oppstarten på de intra-afghanske samtalene har blitt vanskeliggjort, da Khalilzads tilsynelatende dobbelthandel – Taliban ble fortalt at deres fanger ville bli frigjort uten å få godkjenning fra Ghani – truer med å undergrave samtalene helt fra begynnelsen. Khalilzads lovnader om fangeutlevering tar fra den afghanske regjeringen et sterkt forhandlingskort, og ikke overraskende går ikke Ghani med på utgivelsene av fangene.