I sommer besøkte Nasrin Naimy Afghanistan for første gang etter maktovertakelsen i 2021. Hun møtte et folk preget av fattigdom og klimakrise, men også av vilje til gjenoppbygging.
Nasrin er styremedlem i Afghanistan og har selv afghansk bakgrunn. Her forteller hun hvordan landet har endret seg siden sist hun var der.
”Mange barn jobbet på gaten, og i langt større grad enn tidligere. Det er ikke bare jenter som ikke kan gå på skole, men også små gutter på fem-seks år som er ute og jobber.
Skjør stabilitet og dyp krise
Nasrin opplevde et land der Taliban-myndighetene er svært synlige som styresmakter og har holdt på makten fire år. De har konsolidert makten og økt sikkerheten.
– Sikkerhetssituasjonen er mer stabil enn før, men fremtidsutsiktene er usikre, sier hun.
Hun beskriver omfattende fattigdom og nød, særlig etter massereturer fra Pakistan og Iran. Millioner av mennesker har vendt tilbake på kort tid. Mange starter på bar bakke etter å ha blitt fratatt alt de bygget opp over 40 år.
– Fattigdommen er svært synlig. Hele familier står ute på gaten og prøver å få en slags inntekt, forteller Nasrin.
Særlig alarmerende var det å se at så mange barn var i arbeid.
– Mange barn jobbet på gaten, og i langt større grad enn tidligere. Det er ikke bare jenter som ikke kan gå på skole, men også små gutter på fem-seks år, som er ute og jobber på grunn av fattigdom, sier hun.
Kvinner søker muligheter i det digitale
Kvinners situasjon varierer mellom by og land. I byene tar kvinner kurs og prøver å finne nye veier til inntekt, mens på landsbygda stopper jenters skolegang etter 6. klasse.
– Jeg snakket med noen unge kvinner i byen som fortsatt bruker de mulighetene som finnes med å ta ulike kurs, for eksempel i engelsk. Folk er optimistiske og tenker at hvis ting endrer seg en gang i framtiden, så har jeg gjort det mitt, forteller Nasrin.
Interessen var også stor for digitale muligheter.
– Folk er veldig nysgjerrige på det digitale. Er det noe man kan gjøre digitalt? Skolegang? Skaffe en jobb som kan gjøres hjemmefra? sier hun.
Taliban har hatt færre restriksjoner på at kvinner skal kunne ha egne bedrifter, og dette har skapt mulighetsrom.
– Det finnes digitale plattformer der de kan lære engelsk eller lære bort pashto eller dari til noen i et vestlig land, forteller Nasrin.
Men kvinnene var også dypt bekymret for mennenes psykiske helse. Mange menn som tidligere hadde gode jobber i regjeringen eller NGO-er, sitter nå hjemme uten arbeid. Hun møtte en taxisjåfør i Kabul som fortalte at han tidligere hadde hatt en god jobb i et departement.
– Mange kvinner uttrykte bekymring for at mannen deres ikke hadde det bra. De kjente også selv på tydelige symptomer på depresjon. Selv om de har utdanning, finnes det ikke noe sted å bruke den, sier Nasrin.
”Klimaendringene var noe folk forholdt seg aktivt til, og de har sett veldig store endringer de siste årene. De snakket mye hvordan man skal få tilgang på vann, og at det var både flom og tørke.
Klimaendringene rammer hardt
Under oppholdet opplevde Nasrin selv konsekvensene av klimaendringene. Bare dager før hun skulle reise til Laghman-provinsen, hadde en kraftig flom rammet området.
– Jeg så store skader på infrastrukturen. Myndighetene har ikke kapasitet å ordne opp. Det er lokalsamfunnet selv som bygger nye, provisoriske broer for å prøve å få livet halvveis tilbake til det normale, forteller hun.
Den provisoriske broa hun så, var bygd av trestammer på få dager av lokalbefolkningen som var helt avhengige av forbindelsen for sitt arbeid.
Flommen hadde også ødelagt vannforsyningen til familier.
– I alle hjemmene hadde de mistet tilgang på vann fordi flommen hadde tatt med seg mye, sier Nasrin.
Klimaendringene var noe folk snakket mye om, og Nasrin påpeker at behovet for klimatilpasning er enormt.
– Det var veldig tydelig for meg at klimaendringene var noe folk forholdt seg aktivt til og har sett veldig store endringer de siste årene. De snakket mye hvordan man skal få tilgang på vann, og at det var både flom og tørke, forteller hun.
For fattige familier som bor ved veikanten, utgjør det dessuten en helserisiko når de må bade i flomvann.
Økonomisk krise rammer bredt
Den økonomiske krisen rammer alle. For bønder har kostnadene økt dramatisk. Samtidig som åtte av ti afghanere er avhengig av landbruket, har landbruket blitt mindre produktivt.
– Gjødsel har blitt veldig dyrt. Hvis bønder får høstet mindre på grunn av ustabilt vær, går det ikke opp. Da er det så vidt de går i null, forklarer Nasrin.
Hun peker på behovet for privat næringsliv og at de betydelige naturressursene i Afghanistan må utnyttes mye bedre.
– Ett eksempel er fruktproduksjon og prosessering av råvarer. Slik skaper man arbeidsplasser ved å bygge opp en industri hjemme, sier Nasrin.
Men politisk usikkerhet hindrer investeringer.
– Eksportmarkedet er ikke utviklet i tilstrekkelig grad, og det er begrenset med kjølekapasitet. Dermed råtner mye av frukten opp, forteller Nasrin. Afghanistan har et stort potensial i å bli mer selvforsynt av varer som man nå importerer fra utlandet. Prosessering av frukt har potensial til å gi både arbeidsplasser og tilgang på rimeligere varer som er produsert i landet.
– Frukten kunne vært mye mer verdifull, hadde man prosessert den i Afghanistan, forklarer hun.
Som eksempel nevner hun at mye av syltetøyet som selges i Afghanistan kommer fra Iran, mens landet selv produserer god frukt.
”Afghanistan trenger all den menneskelige kapital og støtte det kan få for å gå videre. Afghanistan har mistet store menneskelige ressurser etter at Taliban tok makten. De trenger kontakt og støtte fra omverdenen i en tid der de føler at de står alene. Afghanerne ønsker ikke å bli glemt.
Vil ikke bli glemt
Til tross for alle utfordringene understreker Nasrin at afghanere forholder seg pragmatisk til situasjonen.
– Det viktigste er freden for lokalsamfunn, som forteller historier om mange menneskelig tap og mørke tider de ikke vil tilbake til. Og i den freden må mennesker ha noe leve av. Den vanskelig økonomiske situasjonen overskygget det meste, på landsbygda og i Kabul. Når de grunnleggende menneskelige behovene for mat og trygghet ikke er dekket, så blir alt annet sekundært, sier hun.
Hun mener Afghanistan i dag trenger venner og samarbeid med omverdenen mer enn noensinne.
– Det ble veldig tydelig for meg at den linjen som Norge har valgt med dialog og opprettholde dialog med styresmakter man ikke er enig i, har vært veldig viktig, sier Nasrin.
– Afghanistan trenger all den menneskelige kapital og støtte det kan få for å gå videre. Afghanistan har mistet store menneskelige ressurser etter at Taliban tok makten. De trenger kontakt og støtte fra omverdenen i en tid der de føler at de står alene. Afghanerne ønsker ikke å bli glemt, sier hun.
De unge gir håp
Det som gir henne håp midt i krisen, er de unge afghanernes stå-på-vilje.
– Selv helt små barn snakker om å bygge Afghanistan. Det gir meg håp. Mange unge ønsker å bidra og ser etter muligheter for å gjøre en forskjell, forteller Nasrin.
Ifølge Nasrin er det et sterkt ønske, også blant jenter, om å skape en bedre fremtid.
– Det handler om å bruke egne evner, få utdanning og ta ansvar for landet. Ungdommen har ikke den samme byrden fra fortiden som de voksne og ser fremover, sier hun.
– Det som ga meg veldig mye håp, var de unge. Hver eneste lille eller unge du snakket med, om de var fem år eller seks år eller tretten, var bare veldig opptatt av at nå skal vi gi tilbake til landet vårt. Det var mye snakk om at nå skal vi gjenoppbygge Afghanistan, avslutter Nasrin.
