Er det mulig å drive effektiv bistand i et land som er styrt av et regime det internasjonale samfunnet fordømmer på det sterkeste?
Afghanistan er nå et av verdens fattigste land. Etter to år ved makten har Taliban innført alvorlige restriksjoner for jenter og kvinners rett til utdanning og arbeid. Taliban-myndighetene står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd, og befolkningen er uten rettsvern. Landet befinner seg i en humanitær krise som følge av årtier med krig og konflikt, klimaendringene, internasjonale sanksjoner og Talibans vanstyre. Ambisjonene som ligger i FNs bærekraftsmål og de universelle menneskerettighetene, må også gjelde for den afghanske befolkningen.
Er det mulig å bidra til positiv utvikling i Afghanistan uten samtidig å indirekte støtte Taliban? Hvis nei, har vi likevel råd til å la være?
Innledninger:
»Hva er mulighetsrommet for FN i Afghanistan?» ved Arvinn Gadgill, UNDP
»Bør det internasjonale samfunnet støtte klimatilpasning i Afghanistan?» ved Yograj Gautam, CMI
»Hvordan stimulere til økt aktivitet i privat sektor i Afghanistan?» ved Samina Ansari, Ayvanna
»Prinsippfast pragmatisme – Afghanistankomiteens tilnærming» ved Liv Kjølseth, Afghanistankomiteen
Etterfulgt av samtale om »når prinsippene møter politikken» med:
Åsmund Aukrust, Arbeiderpartiet
Ayesha Wolasmal, humanitær rådgiver
Kristian Berg Harpviken, PRIO
Torunn Wimpelmann, CMI
Ayesha Wolasmal, humanitær rådgiver
Kristian Berg Harpviken, PRIO
Torunn Wimpelmann, CMI
Ordstyrer, Tonje Viken