22. februar ble det holdt et webinar i regi av Afghanistankomiteen, PRIO, CMI og Nansen Fredssenter. Paneldiskusjonen handlet blant annet om Talibans nylige Oslo-besøk, deres forhold til det internasjonale samfunnet og fremtiden til Afghanistan under Taliban-styre.
Hva kom ut av møtene i Oslo og hva er neste steg? Hvilke konkrete skritt lovet Taliban å ta, og hva er deres evne til å følge opp i Kabul? Mange spørsmål sto ubesvart i forkant av debatten.
Panelet hadde en bred geografisk representasjon, med Kate Clark (Afghanistan Analysts Network) i Kabul, Arne Strand (Chr. Michelsen Institutt) i Bergen og Timor Sharan (Afghanistan Policy Lab) i London og moderator Kristian Berg Harpviken (PRIO) i Oslo.
Afghanistankomiteen har tidligere kommet med denne uttalelsen om Talibans Norgesbesøk
Utgangspunktet for diskusjonen var Talibans nylige Oslo-besøk, og markerte at Taliban har sittet med makten i seks måneder. Afghanistankomiteens landdirektør, Terje Watterdal hadde gjennomført intervjuer med Taliban-ledere. I intervjuene reiste Watterdal sentrale spørsmål rundt utdanning, helse, gjenoppbyggingen av landet og om Talibans visjon for veien videre. Seminaret åpnet med utdrag fra intervjuene på video.
Afghanistankomiteen hadde møte med Taliban da de var i Oslo
Taliban ved makten
Seks måneder har gått siden Taliban tok makten og mye av diskusjonen handlet om hvordan verdenssamfunnet skal møte de nye makthaverne. Deltakerne pekte på flere alternative strategier for det internasjonale samfunnet i møte med Taliban.
– Det internasjonale samfunnet sitter med nokså sterke kort. Taliban ønsker anerkjennelse og tilgang til økonomiske midler. Dette må brukes for å stille sterkere krav til Taliban, til å holde dem ansvarlig. Det må også settes klare mål og konkrete rammeverk for oppfølgingen av disse kravene, til fordel for det afghanske folket, sa Timor Sharan.
Les om bankkrisen i Afghanistan som hindrer humanitær hjelp.
Dialog og politikk
Selv om samtlige deltakere var enig i at man er nødt til å ha en dialog med makthaverne – om muligheten til å fortsette med bistand skal være reell, så ble problematikken rundt en mulig anerkjennelse av Taliban gjennom dialog også diskutert.
– Gjennom dialog kan man oppnå politiske mål. Men problemet med både Doha-samtalene og møtene i Oslo er at dialog ikke har endret situasjonen for den afghanske sivilbefolkningen, som befinner seg i en stadig forverret tilstand på alle mulige måter, argumenterte Kate Clark.
Oslo-møtene
Den sentrale begrunnelsen for Oslo-møtet var å redde afghanske liv, men det ble raskt klart at ambisjonen var også å diskutere problemstillinger langt utover det humanitære området, inkludert å redde helse- og utdanningskapasiteten som har blitt utviklet de siste tjue årene. Kristian Harpviken stilte spørsmål om veien videre for Afghanistan og Taliban etter Oslo-møtet.
– I den kommende tiden er det ekstremt viktig å unngå at Afghanistan igjen blir et bistandsavhengig land. Å bygge opp en selvstendig bærekraftig økonomi er ekstremt viktig for landets fremtid, argumenterte både Arne Strand og Kate Clark.
Oslo-møtene kan være starten på økt Vestlig samhandling med Taliban, men mye avhenger av hva Taliban gjør for å imøtekomme interne og eksterne krav.
– Taliban blir mer påvirket av lokalbefolkningens forventninger i dag enn da de sist styrte landet. At Taliban er én forent organisasjon, er en fasade. Lederskapet kan dermed få problemer innad i det de prøver å gjennomføre landsomfattende politiske forandringer i tiden fremover, konstaterte Sharan.
