Betyr fred mellom Taliban og USA, fred mellom Taliban og afghanske kvinner? Sonia Ahmadi stiller seg kritisk til hvordan fredsforhandlingene har foregått over hodet på kvinner i landet. Les hennes kommentarer her.
Afghanistan, som har nylig feiret sitt 100 års uavhengighetsjubileum, er uten tvil et av de minst fredelige land i verden. Med en turbulent historie, som inkluderer sovjetisk invasjon, mujahedins kamp, Talibans regime og USAs intervensjon, har Afghanistan vært i krig i over 40 år. Taliban styrte landet fra 1996 til 2001. Under deres regjering hadde ikke kvinner lov til å ta utdanning, jobbe eller å være i offentlighet uten en mannlig medfølger. Etter terrorangrepet mot USA i 2001 utformet USAs daværende administrasjon en plan for å bekjempe terror og sendte militære styrker til Afghanistan. USAs intervensjon og Talibans kollaps førte til at kvinner i de store byene i Afghanistan fikk tilbake sine rettigheter. De kunne igjen studere, jobbe og vandre i offentlighet relativt fritt. Men dessverre har Taliban fortsatt stor innflytelse i deler av Afghanistan. De står bak størsteparten av dødsfallene, med sine selvmords- og bombeangrep. I 2001 var Taliban USAs fiender som skulle bekjempes. Og nå, etter 18 års kamp mot terror, ønsker USAs president å trekke sine soldater ut av Afghanistan og håper på en rask exit fra landet. Dette gjøres gjennom fredsprosessen og gjennom forhandlinger mellom USA og Taliban, samt eventuelt Taliban og den afghanske regjeringen. Hittil, har Taliban nektet å forhandle med regjeringen i Kabul fordi de ser på den afghanske regjering som USAs nikkedukker. Taliban ønsker at USA forlater landet slik at de kan endre landets grunnlov og gjøre den «mer forenlig med koranen». De har så langt ikke kommet med noen spesifikke eksempler på dette.
Afghanere ønsker fred, men hva blir afghanere sin rolle i forhandlingene der regjeringen ikke får bli med og folket ikke vet hva en eventuell endring i grunnloven betyr for deres rettigheter? Og spesielt, hva med afghanske kvinner som var avskrevet fra sine primære rettigheter under Taliban? Betyr fred mellom Taliban og USA, fred mellom Taliban og afghanske kvinner?
Trump avlyste sitt hemmelige møte med Taliban på Camp David den 8.september, etter at en amerikansk soldat ble drept i en bilbombeeksplosjon. Den tyske Afghanistan-eksperten Thomas Ruttig sier dette kan føre til at drepingen av afghanere vil fortsette og at dette møtet var den beste muligheten for Afghanistan til å få en fredsavtale. Om man ser på tallene fra august alene, ser vi at det i gjennomsnitt ble drept 74 personer hver dag i Afghanistan. Bombing, selvmordsangrep, eksplosjoner og dreping av sivilbefolkning kan sees som bevis på at en fredsavtale med Taliban ikke nødvendigvis betyr fred i Afghanistan. Ekspertene er også usikre på om Taliban kommer til å holde avtalen sin og om all vold vil stoppe etter en fredsavtale. Derfor er det vanskelig å tro at en fredsavtale mellom USA og Taliban betyr fred for Afghanistan og afghanere. Dessuten, i fredsforhandlingen mellom USA og Taliban er det ikke snakk om å styrke demokratiske verdier i Afghanistan eller bedre levekår for afghanere. Taliban har sin egen ideologi som de vil implementere. Dette bekymrer meg, som en afghansk kvinne som har opplevd livet under Taliban. For meg ser det ut som om Taliban, gjennom fredsavtalen, ønsker å få makt og innflytelse i Afghanistan. Å få makt i det landet hvor de har steinet, pisket og drept kvinner på gaten og i offentlighet.
Afghanistan har hatt Islam som sin offisielle religion i årevis og over 99% av afghanere er muslimer. Så spørsmålet blir: hvilken del av grunnloven skal endres for å gjøre den forenlig med Islam? Kan det ikke se ut som om denne fredsavtalen egentlig er en kamp for makt og ikke en avtale for fred? Kommer Taliban til å akseptere kvinnerettigheter og den posisjonen de har i det moderne samfunnet etter en eventuell fredsavtale?
Afghanere ønsker, uten tvil, at krigen tar slutt og at det blir fred i Afghanistan. Men freden trenger ikke å komme på bekostning av afghanere sitt blod og krenkelse av deres rettigheter. Det må skapes en politisk kultur og en langvarig fred gjennom en transparent valgkamp og folkevilje, der kvinner respekteres som likeverdige og får rett til å stemme, utdanne seg, jobbe og realisere seg selv. Dette ser foreløpig ikke lovende ut, med tanke på at Taliban ikke engang ønsker å forhandle med den afghanske regjeringen. Når det foregår en fredsprosess i et land som Afghanistan, føler folk seg håpefulle. Men det er mange unge afghanere, kvinner og menneskerettighetsaktivister, som er skeptiske til intensjonen bak disse forhandlingene. De frykter at etter en eventuell fredsavtale kan afghanere, og spesielt afghanske kvinner, miste rettighetene sine. Dermed er det viktig at alle involverte aktører i fredsforhandlingene erklærer sin intensjon på en tydelig måte.
– Er målet en type maktfordeling mellom Taliban og den afghanske regjeringen, eller er det å virkeliggjøre fred i Afghanistan? Og viktigst av alt, det må kreves at volden mot afghanere tar slutt, kvinnerettigheter tas på alvor og demokratiske verdier ivaretas. Ellers blir spørsmålet: Vil afghanske kvinner ha fred med Taliban på bekostning av sine rettigheter?
