16. september avholdt Afghanistankomiteen et seminar med påfølgende paneldebatt der Talibans motivasjon og rolle i fredssamtalene med USA var tema.
På grunn av de siste ukers utvikling i fredsprosessen ble temaet for seminaret noe endre. Etter ni runder med samtaler i Doha ble enighet oppnådd mellom partene, og avtalen mellom USA og Taliban var klar til å signeres.
Men i forkant av et møte mellom Trump, president Ghani og Taliban-ledelsen, annonserte Trump et plutselig brudd i fredsforhandlingene som følge av drapet på en amerikansk soldat i et Taliban-ledet angrep i Kabul. USAs helomvending skapte blandede reaksjoner, fra forvirring blant eksperter til sinne og frustrasjon hos vanlige afghanere.
Seminarets talere var Ahmad Ghulami, Ashley Jackson og Thomas Ruttig etterfulgt av en paneldiskusjon, moderert av FNs tidligere spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide. Talerne var gitt i oppgave å svare på spørsmål rundt Talibans visjon for Afghanistans fremtid, deres motivasjon for å gå inn i fredssamtaler og mulighetene for samarbeid mellom dem og den afghanske regjeringen.
Mye uklart om Taliban
– Det er fortsatt mye vi enda ikke vet om Taliban, forklarer Ahmad Yasir Ghulami, statsviter med feltarbeid fra Kabul og Taliban-kontrollerte områder.
Ghulami forklarte Talibans oppbygning, men poengterte at det er mye som er uklart om deres ledelse. Etter mulla Omars død i 2013 og drapet på mulla Akthar Mansoor en gang mellom 2014 og 2015, inntok Hibatullah Akhunzada tittelen som emir – Talibans øverste militære og politiske leder.
– Taliban har overtatt store deler av den afghanske landsbygda de siste årene, en likevel har The Islamic State of Khorasan (afghanske IS) seilet opp som en trussel, tydeliggjort gjennom flere dødelige angrep som ofte var rettet mot minoritetsområder. IS’ fremvekst har skapt bekymring både for Taliban og den afghanske regjeringen, forklarer Ghulami.
By mot land i Afghanistan
– Det vi ser er et todelt Afghanistan, mener Ashley Jackson, forsker ved Overseas Development Institute og doktorgradsstipendiat i krigsstudier ved Kings College i London.
Jackson understreket viktigheten av å se konflikten i Afghanistan ikke bare som en kamp mellom tradisjonelle og liberale krefter, men også mellom bygd og by. Byområdene har i gjenoppbyggingen av landet mottatt mer internasjonal bistand, og befolkningen der lever både sikrere og tryggere enn på den Taliban-styrte landsbygda.
– På landsbygda er verdiene mer tradisjonelle, folket fattigere, og de økonomiske mulighetene minimale. Det er også der kampene har vært de tøffeste og at krigen har resultert i flest sivile tap. Hvordan vanlige mennesker fremforhandler sin egen overlevelse er helt utrolig. Folk først og fremst ute etter trygghet, ettersom de fra før hadde lite annet å tape, forklarer Jackson.
Taliban fortsetter å kjempe
– Talibans konsekvente strategi har gjort dem sterkere, mener Thomas Ruttig, leder og grunnlegger av Afghanistan Analysts Network (AAN).
Thomas Ruttig understreket at Talibans oppbygning, der soldatene ofte kjemper i egne nærområder, har vært en viktig faktor for å opprettholde deres militære tilstedeværelse over tid. Når kampene foregår nært deres egne familier, har Taliban-soldatene mye mer å kjempe for.
Ruttig nevnte også at Taliban har også fremmet tydelige politiske krav fra første stund, bl.a. USAs tilbaketrekning som et premiss for fred i landet. Innførselen av et politisk rettssystem basert på Sharia er også en sentral målsetning for gruppen. Hvis disse kravene ikke innfris, vil de fortsette kjempe på ubestemt tid.
– Å inkorporere Taliban i Afghanistans partibaserte politiske system er derfor urealistiske, forteller Ruttig.
Ingen vet veien videre
Paneldeltakerne var enige om at de mislykkede fredssamtalene brast ethvert håp om fred i nær fremtid. I tillegg til å være en politisk seier for Taliban var USAs tilbaketrekning fra avtalen ydmykende både for dem og for den afghanske regjeringen.
Sammen med presidentvalget i slutten av september danner denne fiaskoen grunnlag for ytterligere politisk ustabilitet i Afghanistan. Paneldeltakerne var også samstemte om at det er lite sannsynlig at fredssamtalene gjenopptas med det første. Likevel – noe av det som kjennetegner Afghanistan best er landets historie med uforutsette, store vendinger.
