Ifølge FNs rapport om angrep på sivile i Afghanistan drepte de allierte styrkene flere sivile enn opprørsgruppene i første halvdel av 2019. Av de 1366 sivile som ble drept, ble 717 drept av regjeringsstyrker og 531 ble drept av opprørsgrupper.
Afghanistankomiteen (NAC) er svært bekymret over at sivile i økende grad blir drept av allierte og regjeringsstyrker, og krever at Norge legger press på afghanske og amerikanske myndigheter for å få slutt på drap av sivile.
– Drepte sivile som resultat av feilbombinger og husransakelser har vært en realitet siden 2001, men det er likevel sjokkerende å lese at opprørsgruppene nå samlet sett faktisk har drept færre enn USA og regjeringsstyrkene i første halvår av 2019, sier generalsekretær i Afghanistankomiteen Liv Kjølseth.
Ifølge rapporten har angrep mot sivile økt med 27 prosent i andre kvartal av 2019, sammenlignet med første kvartal. Dette tilsier 1366 døde og 2446 skadde sivile i første halvdel av 2019.
– Her må Norge ta et ansvar. Norge har en strategi for sårbare stater hvor beskyttelse av sivile er et viktig mål. Det minste vi kan forvente av Norge i oppfølgingen av dette er at de legger press på sine allierte for hindre at flere sivile blir drept. Spørsmålet vi nå må stille oss er hva Norge gjør overfor sine partnere i NATO, deriblant USA for å beskytte sivile, spør Kjølseth.
Dødelig luftangrep
FNs rapport sier at luftangrep var en av de ledende årsakene til sivile dødsfall i første halvår av 2019, hvor 83% av angrepene ble utført av USA. Statistikken viser at 363 mennesker ble drept og 156 skadd som følge av luftangrep. Dette inkluderer 89 drepte og 61 skadde barn.
Senest 22.juli ble ni sivile, blant dem seks barn, ble drept i et flyangrep fra NATO mot feltkommandører fra Taliban. Et annet eksempel er fra Helmand-provinsen 16.mai, hvor et amerikansk luftangrep var målrettet mot Taliban-krigere, men drepte 17 politimenn og skadet 11.
– I varierende grad har koalisjonens talspersoner benektet eller beklaget når bryllupsfølger og ulike samlinger av afghanere har blitt angrepet, drept og lemlestet. Og det er snakk om ganske store tall, som i Kunduz, i september 2009 da over 100 sivile ble drept – eller da amerikanerne bombet sykehuset der i 2015 og drepte 42 mennesker og skadde 37. Om vi noen gang skal få fred, må denne praksisen opphøre. Disse angrepene øker bare oppslutningen til Taliban, mener Kjølseth.
Endringer i policy
I perioden 2008-2013 ble det innført flere endringer i amerikansk krigføring for å beskytte sivile, noe som førte til en markant nedgang i tap av liv. Men i oktober 2017 ble det annonsert at disse militære restriksjonene skulle endres. Konsekvensene av endringene i den militære strategien er klart synlig i FNs rapport.
– Dette viser at det er store konsekvenser for hvordan krigføringen faktisk utføres. På høyden av invasjonen i 2011, ble det drept 187 sivile på grunn av luftangrep. I de første seks måneden av 2019 har luftangrepene allerede drept 363 mennesker – et tall som mest sannsynlig vil overstige 2011-antallet, sier Kjølseth.
Blodig Ramadan
Regjeringsstyrkene og USA har økt deres militære trykk mot Taliban, i et forsøk på å tvinge dem til forhandlingsbordet. Talibans angrep på sivile har dermed også økt betraktelig som en respons. FN rapporterer at Taliban drepte 100 sivile i Kabul under ramadan, og kanskje så mye som 200 i landet totalt.
– Som en konsekvens av dette har antallet sivile drept av selvmordsangrep, veibomber, flyangrep og husransakelser skutt i været. Vi har også sett med egne øyne ødeleggelsen politi-, og regjeringsstyrker har påført skoler i Faryab-provinsen, for ikke å glemme regjeringsstyrkenes angrep på Svenska Afghanistankommitténs klinikk 8.juni i Wardak-provinsen hvor to ansatte ble drept, forklarer landansvarlig Terje Watterdal.
Situasjonen forverres
FN begynte å føre statistikk over drepte sivile som følge av Afghanistan-konflikten i 2009, og tallene har altså aldri vært så høye som nå. Totalt har mer enn 32 000 blitt drept og 60 000 skadet siden FN begynte å føre statistikken.
– Det hersker en manglende respekt for liv, og det er tydeligvis kalkulert med at sivile vil måtte omkomme i denne «krigen for fred». Nå som afghanske styrker har overtatt mye av krigføringen er det viktig å innprente respekten for menneskeliv, sier Watterdal.
– Det er aldri for sent å lære av feilene man har gjort. Angrep på sivile er med på å undergrave fredsprosessen. Jo flere uskyldige som blir drept, jo flere sår må leges. Norge spiller en rolle i de pågående fredsforhandlingene, og må kreve fra alle parter at man at får slutt på drapet på uskyldige sivile, mener Kjølseth.
Afghanistankomiteen (NAC) har fra sin start vært innrettet mot sivilbefolkningens overlevelse og beskyttelse i perioder med krig og krigshandlinger.
Fra 1985 begynte NAC å sende helseteam og nødhjelp inn i det okkuperte Afghanistan. Etter USAs invasjon i 2001 protesterte NAC mot både vilkårlig og planlagt bombing og bruk av klasevåpen, som førte til store tap av sivile i Afghanistan.
NAC har i dag 350 ansatte i Afghanistan som jobber med utdanning, helse, landsbyutvikling, forvaltning av naturressurser og reduksjon av katastroferisiko.
