Afghanistankomiteen anbefaler Norge å opprettholde tidligere nivå på bevilgningen til Afghanistan og øremerke midler til menneskerettighetsforsvarere.
De siste 20 årene har Afghanistan vært Norges mest omfattende utenriks- og sikkerhetspolitiske engasjement, og det har vært en bred politisk støtte for et høyt bistandsnivå. Det er derfor bekymringsfullt når øremerket bistand over reduseres på et svært kritisk tidspunkt i landets historie.
Kutt i langsiktig bistand til Afghanistan gjør at bistand til landet blir mer uforutsigbar og mindre målrettet når det gjelder å løse de grunnleggende fattigdomsutfordringene i landet. Talibans maktovertakelse representerer naturlig nok utfordringer for hvordan bistand skal innrettes, men den komplekse og sammensatte krisen i landet har ikke oppstått over natten og kan ikke løses gjennom humanitær hjelp.
I statsbudsjettet for 2022 står det at Norge skal videreføre støtten til det afghanske folk, særlig for å sikre grunnleggende tjenester som helse og utdanning, men vi ser dessverre at post 72. Afghanistan, som dekker langsiktig bistand, er redusert for andre år på rad. Tendensen er at midler overføres til humanitær hjelp.
Med færre øremerkede midler vil det også bli lettere å kutte bistand til Afghanistan fremover. Vi mener derfor at det er viktig at post 72 opprettholder tidligere nivå på 540 millioner. Måten bistand gjennomføres på i Afghanistan gjør det fult mulig å iverksette et program med langsiktig effekt uten å kanalisere midler gjennom de nye myndighetene, da både norske og internasjonale organisasjoner har lang erfaring med å gjennomføre programmer i landet.
Nivå og innretning på bistanden
I årets statsbudsjett står det at innretning av norsk bistand til Afghanistan skal endres som følge av Talibans maktovertakelse. Det er forståelig at donorer ønsker å sikre at midlene kommer dit de skal, men den siste tiden har man sett at bistandsmidler, som var bevilget til Afghanistan for blant annet å dekke grunnleggende tjenester innenfor helse, utdanning, matsikkerhet og arbeid er frosset.
Afghanistankomiteen har som eneste norske organisasjon vært aktiv i Afghanistan siden 1980-tallet, og aldri før har vi opplevd en mer usikker situasjon. Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) kan en forventet 10–13 prosent nedgang i bruttonasjonalprodukt føre til at 97 prosent av den afghanske befolkningen faller under fattigdomsgrensen innen sommeren 2022. Konsekvensen er at Afghanistan blir ytterligere destabilisert, og at det som er tross alt er oppnådd gjennom norsk utviklingsinnsats kan bryte sammen.
På bakgrunn av dette ber Afghanistankomiteen om at bistanden til Afghanistan økes til 540 millioner kroner og at man viderefører utviklingsprioriteringene innen utdanning, landsbygdutvikling, matsikkerhet, naturressursforvaltning, jobbskaping, og næringsutvikling. Korrupsjonsbekjempelse, menneskerettigheter og likestilling må fortsette å være tverrgående hensyn. Det er også gode grunner til å inkludere helse som ny prioritering for å bidra til å opprettholde landsdekkende helsetjenester.
Økt støtte til kvinners rettigheter og vern av MR-forsvarer
I tråd med det norske arbeidet knyttet til beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er det viktig at kvinner spesielt prioriteres som flyktninger med vern i henhold til FNs flyktningkonvensjon. Vi mener at dette vernet må fortsette etter ankomst til Norge. Dette vil innebære at de uten hindringer kan fortsette sitt arbeid, i nærheten av og i samarbeid med norske sivilsamfunnsaktører, relevante fagmiljøer og beslutningstakere. Vi ber om at det øremerkes midler til MR-forsvarer som er evakuert til Norge slik at de får best mulig arbeidsvilkår for å videreføre sitt arbeid fra en sentral beliggenhet her i landet.
