19.oktober lanserte PRIO og GeorgetownUniversity Women, Peace and Security Index 2021/22. I midten av en pandemi og med globale utfordringer på alle kontinenter, viser indeksen en tilbakegang i utviklingen, for første gang siden 2017. Forskjellene mellom de beste og verste landene er større enn noensinne. Helt på toppen og helt på bunnen ligger Norge og Afghanistan.
(Georgetown Institute for Women, Peace and Security and Peace Research Institute Oslo. 2021. Women, Peace, and Security Index 2021/22: Tracking sustainable peace through inclusion, justice, and security for women. Washington DC: GIWPS and PRIO. Side 3.)
Indeksen måler kvinners status når det kommer til inkludering i samfunnet, sikkerhet og juridisk ivaretakelse, og dens publisering bør ses på som en ekstra oppfordring til handling for Norge. – Det er sterkt å se Afghanistan på bunnen av denne indeksen. At Norge troner øverst tilsier at Norge har et særskilt ansvar for å gjøre enda mer for kvinner og likestilling i Afghanistan, sier Liv Kjølseth.
Grunnlaget for indeksen er data samlet inn i 2020, og viser til tingenes tilstand i en periode der USA og NATO fremdeles var i Afghanistan, og før Talibans maktovertakelse. Dette viser at utfordringer knyttet til kvinners ivaretakelse og muligheter ikke er en ny problemstilling som har oppstått nå som Taliban er ved makten. De siste førti årene har lokale, nasjonale og internasjonale grupper jobbet for å bedre livskvaliteten til – og gi afghanske kvinner bedre livsvilkår – og vunnet frem på noen områder selv om mye står igjen. Vi ser stadig nye fremskritt, enten det kommer gjennom tilgang til høyere utdanning, økt innflytelse i hjemmet eller muligheter for å tjene egne penger, innenfor de rammene som kommer med et konservativt og religiøst samfunn.
Talibans maktovertakelse medfører en reell trussel mot kvinners deltakelse i arbeids- og samfunnslivet og vi må regne med at det blir flere restriksjoner for kvinner enn hva som har vært tilfellet de siste 20 årene. Denne rapporten viser imidlertid hvor omfattende og grunnleggende utfordringene knyttet til likestilling og likeverd er i Afghanistan. For å gjøre noe med dette må det jobbes langsiktig med lokale strukturer. Vår erfaring er at afghanske kvinner ønsker å ha en meningsfylt deltakelse i familien og samfunnet. Gjennom selvhjelpsgrupper i provinsene Ghazni og Badakhshan har kvinner fått muligheten til å møtes regelmessig og opparbeide seg kunnskap samt jobbe sammen for å generere inntekter. De har primært drevet med sparing og utlån av penger, skreddervirksomhet og kultivering av sopp for videre salg, og økt kunnskapen sin om sanitære forhold, konfliktløsning, familieplanlegging og ernæring. 95% av kvinnene som deltok i selvhjelpsgruppene rapporterte om økt inntekt, som igjen har gitt dem mer innflytelse i hjemmet og muligheter for finansiering av utdanning for barna deres.
Ikke bare viser indeksen at det er mye som må gjøres, men den viser også at det arbeidet som blir gjort nytter. I flere provinser går ting bedre enn tidligere, og det er fremgang på noen områder. Samtidig så er det en lang vei å gå, og det blir viktigere enn noen gang å arbeide for at Afghanistan til et land å leve i – også for kvinner. Nå er tiden inne for dialog mellom afghanske kvinneorganisasjoner, NGOer som er aktive på feltet og giverland som Norge – for å diskutere veien videre.
Takk til PRIO og Georgetown for ny innsikt.
