I dag ble Afghanistanutvalgets utredning «Nederlaget. Norge i Afghanistan 2015-2021» presentert av utvalgsleder Bjørn Tore Godal. Fra salen ble utenriksminister Espen Barth Eide spurt om det var noen han ville be om unnskyldning. Det svarte han nei til.
De tre hovedmålene var de samme som i utvalgets forrige rapport som dekket perioden fra 2001 til 2014: Å være en god alliert for USA, NATO og andre internasjonale samarbeidspartnere, å bidra til internasjonal terrorbekjempelse og til å bygge en demokratisk afghansk stat. Konklusjonen er at utviklingen i Afghanistan gikk fra vondt til verre i perioden. Norge og det internasjonale samfunnet lyktes ikke med å hjelpe det afghanske folk med å bygge en stabil, demokratisk stat. Terrorbekjempelsen var vellykket, og statusen som god alliert ble bekreftet. Var virkelig terrorbekjempelsen vellykket?
Afghanistankomiteen mener at det er på tide å erkjenne hvilke konsekvenser den norske deltagelsen i den internasjonal terrorbekjempelse har hatt for Afghanistan og det afghanske folket. Selv om Al-Qaida ble svekket, rammet jakten på terrorister den afghanske sivilbefolkningen hardt. Både brudefølger og begravelser ble bombet, og uskyldige afghanske bønder ble revet ut fra sine hjem og plassert på Guantánamo uten lov og dom. Føringene for statsbyggingsprosjektet bidro også til nederlaget i 2021. Forsøket på å bygge en demokratisk stat med de gamle krigsherrene i førersetet, alle med en lang historie med alvorlige menneskerettighetsbrudd, var et «moralsk nederlag» for Norge og våre allierte. Disse korrupte lederne ble påtvunget det afghanske folket under dekke av «demokrati». Dette var et svik mot det afghanske folket og ideen en demokratisk rettsstat. Den frustrasjonen, fortvilelsen og sinnet dette skapte, la grunnen for Talibans vei tilbake til makten.
Talibans maktovertakelse og tilbakeskrittene særlig afghanske kvinner opplever er utvilsomt et nederlag. Etter 20 år med vestlig militær intervensjon står det afghanske folket tilbake uten drømmer og illusjoner om fremtiden, men det at utenriksministeren erkjenner nederlaget, er viktig og riktig.
Afghanistankomiteen mener at en unnskyldning ovenfor det afghanske folket er på sin plass, da det er de som betaler prisen for «nederlaget».
