I november 2023 utførte Afghanistankomiteen en omfattende baseline-undersøkelse som ga en oversikt over levekårssituasjonen samt utfordringene afghanere på landsbygda står ovenfor. Funnene i undersøkelsen er sjokkerende, og viser at konsekvensene av klimaendringer har tatt over som den største trusselen for levekår i provinsene undersøkelsen dekker.
Vi kan ikke generalisere funn fra denne undersøkelsen til forholdene på landsbygda generelt. Undersøkelsen gir en sterk indikasjon på at Afghanistankomiteen har valgt ut noen av de mest sårbare bygdene som partnere for utvikling de neste fire årene. Da velges distriktene ut fra kriterier som grad av utsatthet for naturkatastrofer og manglende tilgang til helseklinikker.
Baseline-undersøkelsen ble utført i november 2023, og inkluderte 583 husholdninger i 28 distrikter i provinsene Badakhshan, Daikundi, Faryab, Ghazni, Kapisa, Paktia, og Takhar. Metoden undersøkelsen bygger på omfattet kvalitative og kvantitative metoder. Levekårsundersøkelsen dekket områder som matsikkerhet, klimaendringer og forebygging av katastrofer, samt tilgang til helsetjenester.
Respondentene i undersøkelsen inkluderte blant annet småbønder og medlemmer av lokale komiteer for naturressursforvaltning og katastrofeforebygging i de nevnte provinsene. 31% av respondentene var kvinner.
Baseline-undersøkelsen ble utført for tre ulike prosjekter:
- Empowering Rural Afghanistan (ERA) II (Støttet av Norad)
- Empowering Afghan Civil Society in Mitigating the Negative Impacts of Climate Change in Rural Communities (Støttet av EU)
- Improving Food Security through Infrastructure Support in Rural Afghanistan (Støttet av den Islamske Utviklingsbanken)
En baseline-undersøkelse gjør det mulig å måle resultater og effekten over tid av programmene vi implementerer, og er et viktig grunnlag for hvorvidt vi lykkes med vår innsats. Baseline-undersøkelsen er også helt sentral for å tilpasse Afghanistankomiteens innsats til lokalsamfunnets behov. Med utgangspunkt i data vi nå har innhentet kan vi måle effekten av aktivitetene vi gjennomfører, og sikre læring til fremtidige program.
Levekår og matsikkerhet
Afghanistan er i dag et av de fattigste landene i verden, og står ovenfor alvorlige levekårsutfordringer. I 2021 ble landet rangert som verdens sjette mest sårbare for klimaendringer og de umiddelbare konsekvensene av flom og de langsiktige effektene av tørke, kjennes på den afghanske landsbygden.
I baseline-undersøkelsen utført av Afghanistankomiteen rapporterer hele 89% av bøndene om at deres jordbruksområder er sårbare for de ødeleggende effektene av klimaendringer. 86% meldte om en fullstendig mangel på infrastruktur i bygda for å beskytte jordbruksområder mot naturkatastrofer. Dette er skremmende tall for et land hvor rundt 80% av befolkningen er avhengige av jordbruk som primær inntektskilde.
Funnene knyttet til matsikkerhet er svært bekymringsverdige. Resultatene viser at hele 95% av respondentene må basere innkjøp av matprodukter på det billigste alternativet, og ikke det som er mest næringsrikt, fordi de ikke har råd. 80% av husholdningene er avhengige av bistand fra venner eller slektninger, eller lån av matprodukter fra naboer og bekjente for å dekke husholdningens behov.
Jordbruk i Yawan, Badakhshan
Over halvparten av respondentene oppga samtidig at voksne i familien må spise mindre for å sikre at barna får tilstrekkelig med mat og næring. Resultatene viser også at 68,4% av husholdningene opplever alvorlig matusikkerhet. Dette viser hvor prekær og kritisk tilstanden er i de distriktene som er omfattet av studien.
Funnene reflekteres godt i skildringene til en av respondentene, en småbonde fra Kasham, Badakhshan:
«Mat er ikke lett tilgjengelig for lokalsamfunnet i landsbygda vår. Vi har ikke tilstrekkelig med mat i hverdagen, og te og brød er det vi må nøye oss med. Kjøtt er ikke vanlig kost her, og det spises kun i dager som Eid-ul-Adha».
En annen småbonde fra Qaisar, Faryab, har samme opplevelse:
«For å overleve og komme oss gjennom dagen må vi klare oss med brød, og kun det. Vi har ikke råd til å kjøpe tilstrekkelig med mat lenger».
Klimaendringer og katastrofeforebygging
Undersøkelsen bekreftet at lokalsamfunn sårbare for naturkatastrofer har manglende strukturer for beredskap. Kun 14,56% av lokalsamfunnene viste seg å være motstandsdyktige mot slike hendelser, og den gjennomsnittlige beredskapsraten for å håndtere katastrofer var på bare 12,9%. Dette inkluderte tilgang til førstehjelpsutstyr, midlertidige tilfluktsrom, og varslingssystemer.
Det bekymrer mange i lokalsamfunnene. En småbonde fra Kohistan-distriktet i Badakshan sier at:
«Motstandsdyktigheten i lokalsamfunnet vårt med tanke på naturkatastrofer er svært dårlig og begrenset, og den konstante utfordringen med fattigdom gjør det enda tøffere. En voldsom flom i fjor skadet våre avlinger så nesten alt vi høstet ble vasket vekk. Dette er uholdbart».
Skildringen over gjenspeiler hvordan et lavt beredskapsnivå øker matusikkerheten ved at matjord ikke er godt nok beskyttet og vaskes vekk av flom. Over halvparten av respondentene oppgir at jordbruk er deres primære inntektskilde, og mange afghanske småbønder kan dermed kjenne seg igjen i skildringen over.
Tilgang til helsetjenester
Undersøkelsen bekrefter manglende tilgang til helsetjenester for kvinner og barn. Hele 68% oppgir at de enten ikke har tilgang,- eller opplever lav kvalitet på reproduktiv-, mødre-, nyfødt-, barne- og ungdomshelsetjenester.
Nesten halvparten av respondentene oppgir samtidig at de må reise i flere timer for å oppsøke nærmeste helsesenter. Situasjonen er dermed enda mer prekær for kvinner og barn i utilgjengelige områder, spesielt med tanke på hvor få som har tilgang på transport.
Jordmødre i Paktia provinsen
Matsikkerhet, klimaendringer og katastrofeforebygging, samt tilgang til helsetjenester, påvirker hverandre gjensidig. Matsikkerhet er sentralt for å opprettholde en god helse. Det er også helt avgjørende for å oppnå tilstrekkelig fysisk og mental kapasitet til å delta i utdanning og arbeid.
Videre kan klimaendringer og naturkatastrofer forstyrre jordbruk og matproduksjon, og dermed påvirke matsikkerheten direkte. For å bygge et robust samfunn som er bedre forberedt, er det dermed avgjørende å møte fremtidige utfordringer med en helhetlig tilnærming.
Lokale løsninger på lokale utfordringer
De neste fire årene skal Afghanistankomiteen gjennomføre en rekke aktiviteter som har som mål å bedre situasjonen. I partnerskap med 28 distrikter i de nevnte provinsene skal vi jobbe sammen for å finne lokale løsninger basert på erfaring og kunnskap.
Vi har en integrert tilnærming som gjør at vi ser matsikkerhet, forvaltning av naturressurser, beredskap mot naturkatastrofer, utdanning og helse i sammenheng.
Lokalt forankrede øvelser innen kriseberedskap i Daikundi provinsen
Afghanistankomiteen mener at lokale løsninger på lokale utfordringer er nøkkelen til bærekraftig utvikling på den afghanske landsbygda. Anbefalingene fra innbyggerne understreker viktigheten av å engasjere seg i nærmiljøet og ta eierskap til forebyggende tiltak. Implementering av prosjekter som er i tråd med lokalsamfunnets behov er derfor avgjørende for å sikre utvikling.
Med jordbruk som den primære inntektskilden for flertallet av respondentene er det essensielt å prioritere matsikkerhet gjennom styrking av jordbruket og matproduksjonen. Dette inkluderer også forebyggende tiltak for å beskytte matjord fra naturkatastrofer.
Anbefalingene knyttet til tilgang til helsetjenester understreker behovet for lokalt drevne helsesentre i utilgjengelige områder. Dette vil sikre at flere har tilgang til nødvendig helsetjenester, særlig kvinner og barn som ofte lider mest under mangelen på helsetilbud.
Gjennom en helhetlig tilnærming som tar hensyn til lokale behov og ressurser, kan lokalsamfunnene effektivt møte sine utfordringer og bygge en mer bærekraftig fremtid.
